Hvor er ministeren for høyere utdanning egentlig blitt av?

Siden Tora Aasland svarte på innlegget vårt i VG for flere måneder siden har ministeren for høyere utdanning ikke evnet å ytre en eneste idé eller visjon for høyere utdanning. Aasland har latt Sjernø-utvalget legge frem en rapport som nesten bare tidligere kunnskapsminister og bestiller av rapporten, Øystein Djupedal, skryter opp i skyene. Aasland har konsekvent valgt å ikke kommentere rapporten før høringsrunden er over. Hva det da igjen av ministerposisjonen dersom den ikke skal innebære å fremme egne visjoner og fremtidsplaner for det fagområdet hun er satt til å lede?

Kjære Aasland, du visste nok like godt som oss at Stjernø-rapporten ville bli slaktet fra alle hold og at både professorer og studenter vil motsette seg en massiv sammenslåing av universiteter og høyskoler. Vi visste også at rapporten går inn for å kneble utdanningsinstitusjonene ytterligere ved å ta fra dem enda mer av de frie midlene. Det vi derimot ikke visste var at løsningen du valgte på disse åpenbart dårlige konklusjonene, var å holde munn. Har du tenkt til å hemmeligholde dine egne tanker om utvalgets konklusjoner helt frem til høringsfristen på fire måneder?

Norske studenter har lengtet etter en minister for høyere utdanning. En minister de kan kalle sin egen, som er villig til å kjempe for deres rettigheter. Det var derfor mange spente og engasjerte studenter som møtte opp under ministerens første møte med Oslos-studenter kun få dager etter utnevnelsen. Aasland talte til flere hundre av dem som demonstrerte mot de massive kuttene i høyere utdanning og kraftige innskrenkninger i studenters rettigheter som har blitt den rødgrønne regjeringens løpebane. Optimismen døde imidlertid brått og brutalt da Aasland nervøst leste opp at «dersom dere klager over innskrenkede rettigheter burde jo dere som jus-studenter vite at alt dere trenger å gjøre er å fremme et dok. 8 forslag i Stortinget».

Dette kan ha vært forsøket på en spøk, noe vi bare kan håpe at det var. Det er likevel en merkelig måte å svare nettopp de du er statsråd for, når de fremmer et krav. Videre i talen din la du alt ansvaret for studentenes dårlige vilkår over på universitetets ledelse. Studentene snudde deg bokstavlig talt ryggen, Aasland, og det med rette. Du har en mulighet til å gjøre Norge til den kunnskapsnasjonen vi drømmer om. Du har en posisjon du kan bruke til å fremme studentenes beste og skape debatt om hvordan Norge kan tilby høyere utdanning som tiltrekker seg oppmerksomhet og studenter fra hele verden. Men hvor er det blitt av hoveddebattanten? Det hersker liten tvil om at studentene følger spent med på hvordan ministeren har tenkt til å følge opp løftene fra Soria Moria-erklæringen om at tre prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010. Vi har registrert at regjeringen så langt har kuttet i basisbevilgningene og vist «handlekraft» ved å foreslå å flytte veterinærhøgskolen til Ås.

Unge Høyre og DKSF kommer til å kjempe på studentenes side. Derfor er vi for en spissing av utdanningstilbudet fordi økt kvalitet bidrar til å heve standarden på tilbudet til norske studenter. Derfor er vi er for en økning i basisbevilgningene til universitetene. Vi kan ikke gjennom politiske beslutninger om antall universiteter regulere oss til gode utdannings- og forskningsmiljøer. Spørsmålet vi må stille oss er hvilke kriterier som skal ligge til grunn for betegnelsen høyskole og universitet og hvorvidt disse kriteriene er gode nok. Utdanningsmiljøene må få lov til å spesialisere seg. Og vi trenger ikke å si ordet «eliteuniversitet» høyt Aasland. Kall dem «superuniversiteter» eller «kjerneuniversiteter» eller «kremuniversiteter» om du vil. Bare la dem få lov til å eksistere.

Når kan vi begynne å stille krav om at universiteter som ikke tilbyr kvalitetsutdannelser skal bli avskiltet? Når skal vi ta debatten om hva en høyskole egentlig skal tilby? Og sist, men ikke minst: hvor er du i debatten om Norges fremtid som «kunnskapsnasjon»?

Vi håper vi snart kan ønske deg velkommen i rampelyset som «studentenes minister».