Ikke i vår interesse!

Ingar M. Gundersen, studentrepresentant i Instituttstyret på IAKK og medlem av Fagutvalget på Arkeologi.

Et enstemmig studentmiljø på arkeologi gir uttrykk for sterk kritikk av forslaget til ny instituttstruktur på HF. Dette skyldes i stor grad de konsekvenser det foreliggende forslaget til Dekan Bjarne Rogan i praksis vil få for arkeologi. Arkeologi er foreslått flyttet til et nytt historisk institutt, stikk i strid med ønskene til et nærmest samlet fagmiljø av studenter og vitenskapelig ansatte. Dekanens forslag og argumentasjon viser hvor liten innsikt han og hans arbeidsgruppe har i hva arkeologi egentlig dreier seg om

Vi retter som studenter sterk faglig kritikk mot forslaget av den enkle grunn at arkeologi ikke primært er et historisk fag. Arkeologi og historie har tidligere vært nært sammenknyttet, men vår faglige utvikling de siste 30 årene har rettet arkeologi i sterkere grad mot samfunnsvitenskaplige fag. Det er betenkelig at de faglige vurderingene til studenter og fagpersonell ikke blir tatt hensyn til av dekanens arbeidsgruppe, samtidig som dekanen hevder at det ligger en faglig vurdering bak det å plassere oss på et historisk institutt.

Vi skiller oss ikke kun fra historie på et teoretisk grunnlag, men også på et helt fundamentalt plan. Mens historie er et fag basert på studier av skriftlig materiale, er vår forskning fundert på studier av gjenstander og hva de kan fortelle oss om sosial organisering og menneskelig utvikling. Arkeologi handler om studier av mennesker og inkluderer en tidsramme som strekker seg fra den eldste forhistorien til senmiddelalder. I Norges tilfelle dreier dette seg om mange tusen år. En vektlegning av middelalderforskningen – som er dekanens argument for en plassering med historie – er på denne måten en skjev prioritering for et omfattende fag. Arkeologistudiet er en forutsetning for samfunnets evne til å ivareta sitt forvaltningsansvar av våre kulturminner. Kulturminneloven danner selve grunnlaget for vårt arbeidsmarked og fordrer at faget utdanner kompetent personell til de arbeidsoppgaver som til enhver tid foreligger. Enhver regional oversikt over utlyst feltarbeid og arkeologiske prosjekter, både nåværende og foregående, viser helt klart at vårt behov ligger på forhistorisk arkeologi. Som et universitetsfag plikter vi å ivareta et bredt utdannings- og forskningsområde – og ikke de kortsiktige føringer dekanen ønsker å pålegge oss. Det er også verdt å minne om at Middelaldersenteret (MAS) ble opprettet for å styrke en tverrfaglig middelalderforskning. En reell styrking av middelalderforskningen burde derfor foregå som en styrking av MAS – og ikke ved å overkjøre et bredt forskningsmiljø.

Vi er på ingen måte imot tverrfaglig forskning eller avvisende til en ny instituttstruktur. Tverrfaglig forskning er en naturlig del av arkeologi, men det faglige utbytte av en plassering med historie vil være forsvinnende lite i forhold til andre mer åpenbare alternativer. Innenfor en HF-struktur ønsker arkeologistudentene en fortsatt nærhet til kunsthistorie, av hensyn til fagets klassiske variant. Samtidig utgjør kunsthistorie, arkeologi og konservering en naturlig enhet på grunn av konserveringsstudiets karakter. Vi ser det som merkelig at konservering skal skilles fra enten kunsthistorie eller arkeologi, når faget ettertrykkelig har påpekt et ønske om å beholde nærheten til begge fag. Vi har også en faglig nærhet til religionshistorie og kulturhistorie. Vi kan dra større faglig nytte av en samlokalisering med disse fagene enn av historie. Disse fagene har en mer generell relevans for arkeologi som fag og har ikke kun en konkret tidsperiode som skjæringspunkt. Som studenter betrakter vi historie som det minst ønskelige alternativet.

Denne kronikken baserer seg på arkeologistudentenes uttalelse angående forslag til ny instituttstruktur på HF, som er publisert på HFs debattside for instituttreformen (www.hf.uio.no/internt/is).