Iranske myndigheter nekter bahá'íer høyere utdanning

Det er kjent at iranske myndigheter bryter menneskerettigheter. En oppdatert statistikk for skoleåret 2006-2007 viser at av cirka 200 studenter med bahá'í som religion, har 130 blitt utvist – enten ved studiestart eller underveis i semesteret. Den eneste årsaken er deres religion.

Alle høyere læresteder i Iran, unntatt ett, har i flere år krevd at de som søker opptak oppgir sin religion. Høsten 2006 kunne man grunnet internasjonalt press slippe dette. I år, derimot, har kravet kommet tilbake.

Det foruroligende er ikke at det finnes et felt for religion i et søknadsskjema for høyere utdanning, selv om religiøs tilknytning i seg selv er en tvilsom målestokk for akademiske prestasjoner. Det som er bekymringsverdig er at man må oppgi jødedom, kristendom eller zoroastrisme. På skjemaet står det at dersom ingen av disse er valgt, blir man automatisk registrert som muslim. Det vil si at bahá’íer, som med sine 300 000 medlemmer utgjør landets største religiøse minoritet, får søknaden sin ugyldiggjort med mindre de benekter sin tro og registrerer seg under en religion de ikke er medlem av. Dette vil de av prinsipielle grunner ikke gjøre.

Den tilsynelatende ettergivelsen i fjor høst viste seg å være stort sett verdiløs for minoritetene. Ifølge en ordre fra 25. februar 1991, krever daværende president Rafsanjani og øverste leder i revolusjonsrådet Khamenei at bahá'íene «must be expelled from universities, either in the admission process or during the course of their studies, once it becomes known that they are Bahá'ís.» Denne ordren kom FNs spesialutsending til Iran i hende i 1993, og man har sett referanser til ordren i andre brev FN har fått tak i, blant annet i november i fjor. Videre har de utviste studentene blitt fortalt at de får lov til å fortsette studiene sine dersom de benekter sin tro. Det kan altså trygt slås fast at grunnlaget for utvisningene er religiøs tilhørighet, og at denne praksisen fremdeles har sterk støtte hos iranske myndigheter.

Bahá'íenes situasjon i Iran har vært meget vanskelig helt siden troens begynnelse på midten av 1800-tallet, men revolusjonen i 1979 medførte en dramatisk forverring i forhold til de foregående tiårene. I de første årene etter revolusjonen ble 200 bahá'íer drept, langt flere ble vilkårlig arrestert og en betydelig del av disse ble utsatt for til dels sterk tortur. Alle ble forsøkt presset til å fraskrive seg sin tro, mot lovnader om frihet, jobb, penger og lignende. Som følge av den storstilte utvisningen av bahá’í studenter og universitetsansatte, ble Bahá'í Institute of Higher Education (BIHE) opprettet mot slutten av 1980-årene. Undervisningen i BIHE har vært organisert i private hjem, noe som har medført en betydelig risiko for de involverte. Flere titalls medlemmer av staben har blitt arrestert. Kopimaskiner og pc-er har blitt konfiskert. I 2004 krevde myndighetene at bahá'íene skulle slutte med all form for utdanningsaktiviteter, og at BIHE skulle bli stengt. Dette viser enda tydeligere iranske myndigheters intensjon om å hindre unge bahá'íer i å kvalifisere seg til arbeid som krever høyere utdanning.

Vi står ganske tydelig overfor en systematisk diskriminering ovenfra. Som forståelsesfulle medstudenter kan vi ikke sette oss ned på lesesalene uten i det minste å ofre en tanke til disse menneskene som bærer de samme fremtidsdrømmene som oss, og som samtidig utholder et psykisk og sosialt press som ingen burde utsettes for.

Ser vi realistisk på det, skal det mer enn noen Oslo-studenter til for permanent å stanse diskrimineringen. Men dette bør ikke hindre oss i å legge press på myndighetene. Internasjonalt press har tidligere vist seg å virke positivt, og her kan studentpolitikere gjøre noe. Hvert år nektes flere hundre ungdommer adgang til høyere utdanning, men kanskje klarer vi å sørge for at noen få av disse får en ny sjanse.