– Ja, vi har et alkoholproblem!

Studenter drikker helseskadelig mye. Dette er vår ubehagelige sannhet. Som tillitsvalgt ved Det Norske Studentersamfund – et av landets største serveringssteder – er jeg opptatt av at disse vanskelighetene blir behandlet på en seriøs og skikkelig måte. Første skritt på veien er å faktisk innrømme at studentens alkoholforbruk er i ferd med å bli et problem.

Hovedsaken i forrige ukes Universitas gjorde sterkt inntrykk på meg. En av tre studenter er i faresonen for helseskader og problemer med avhengighet som følge av sitt alkoholforbruk. På ni år har alkoholkonsumet til studentene ved UiO økt med 20 prosent. Disse tallene er hentet fra et forskningsprosjekt utført av Statens institutt for rusmiddelforskning i 2006. Hvordan skal man så forholde seg til slike opplysninger?

På flere samfunnsområder ser vi at noen sannheter er for ubehagelige til at vi klarer å ta dem inn over oss. Den globale oppvarmingen er et godt eksempel, det altfor store forbruket i Vesten et annet. Som et tredje eksempel synes jeg det er påfallende hvordan de aller fleste velger å forholde seg til alkoholens skyggesider. Alkoholdebattene (blant annet her i Universitas) utvikler seg som oftest til en kamp mellom avholdsaktivister som ønsker all alkoholforbruk til livs, og opprørte studenter som forsvarer sin og andres rett til å velge å drikke.

Vi ser med andre ord at det er vanskelig for mange å skille mellom personlig valg de tar, og betraktninger rundt hva som er det beste for samfunnet som helhet. Fordi gjennomsnittsstudenten er glad i alkohol, og gjerne drikker 400 halvlitere i året (tall fra forskningsprosjektet), synes de ikke at de samtidig kan være skeptiske. Disse studentene kan på mange måter sammenlignes med medlemmer i Europeisk Ungdom som ikke tør å uttale seg kritisk til prosesser som foregår i EU. Fordi man har valgt å drikke alkohol selv, er det «å banne i kirka» å innrømme at alkohol skaper store problemer for mange. Motsatt klarer ikke alkoholens motstandere å se at alkohol, brukt på den «rette måten», kan føre med seg mye positivt, og at løsningen dermed ikke er å forby rusmiddelet totalt.

Dette er en utvikling jeg mener det er svært viktig at vi snur. Selv er jeg ikke avholdsmenneske, jeg drikker alkohol i samme grad som de fleste andre studenter, men jeg er samtidig svært opptatt av å ha en kritisk og åpen holdning til alkohol og de problemene den fører med seg.

Et av målene vi må sette oss, er et Norge og et universitet hvor det er reell valgfrihet for individet når det kommer til alkohol. Dette betyr at det skal være mulig å være student på Blindern og ikke kjøpe øl i Festivalteltet. Det skal være mulig å komme hit som ny student og ikke oppleve drikkepress under fadderukene. Det Norske Studentersamfund og studentforeningene ved UiO har i denne sammenheng et stort ansvar, og må sørge for at det finnes alkoholfrie tilbud og alternativer. Ved Det Norske Studentersamfund mener jeg vi har klart å finne en god balanse. På våre debatter, teaterforestillinger, fotokvelder eller kinovisninger, er det fullt mulig å kjøpe øl, men du blir ikke på noen måte uglesett hvis du lar være.

For å møte utfordringene alkoholforbruket vårt skaper, er første skritt på veien å tørre og innrømme at alkohol også har en del problematiske sider. Du trenger ikke å være sinna Juventer for å kritisere norsk alkoholpolitikk. Du trenger ikke å være totalt avholdsmenneske for å se sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk, og derfor mene at Bunnpris ikke bør få selge vin. Du skal få lov til å drikke åtte øl på U1 på fredag, og samtidig argumentere for at enkelte steder hører ikke alkohol hjemme – for eksempel på arrangementer hvor det er barn tilstede, på idrettsarrangementer eller i kinosalen. Du skal få lov til å ta deg en fest, og samtidig innrømme at det er problem når 37 prosent av studentene drikker helseskadelig mye. Du skal tørre å si:

– Hei, jeg heter Anne. Jeg er student på Blindern, og vi har et alkoholproblem.