Kjære statsråd Clemet

I Regjeringas framlagte budsjett foreslår du, statsråd Clemet, å endre dagens stipendordning. Du foreslår å fjerne den faste stipendandelen fullstendig, slik at hele stipendet blir avhengig av bestått eksamen. Dermed vil ett års forsinkelse koste 20 000 kroner mer enn i dag. Pluss renter. Små innsparinger, kaller du det.

Usosialt, påstår studentorganisasjonene. Tull, svarer Clemet i Dagbladet 11. september. Det tas selvfølgelig hensyn til graviditet, sykdom og andre særtilfeller som det allerede tas høyde for i dag. Og stryker en på eksamen, har en åtte år på å hente seg inn igjen før en nektes konvertering for disse studiepoengene. «Den beregnede innsparingen i statsbudsjettet er basert på at det er ca 10 prosent av de studentene som får støtte gjennom Lånekassen, som aldri tar eksamen, enda de over mange år har mottatt støtte. Disse vil i fremtiden få høyere lånebelastning (og mindre stipend) enn de ellers ville fått, dersom Regjeringens forslag blir vedtatt.»

Hva er det du sier, Clemet? At Lånekassen er så inkompetent at den ikke klarer å utøve de regler du har satt? Man får per i dag ikke støtte til mer enn ett års forsinkelse med mindre det er helt spesielle årsaker til forsinkelsen. Klarer ikke Lånekassen å håndheve denne forskriften? Eller er de studentene du har basert din lille innsparing på, fantasifostre?

Sier du videre at det ikke eksisterer forsinkelse som verken skyldes aksepterte, sosiale faktorer som fødsel og sykdom, at man er uheldig på eksamen eller ren latskap? At all forsinkelse kan måles i en ikke bestått eksamen? Mener du at all forsinkelse kan hentes inn igjen? Kan et labarbeid som går ad undas, hentes inn? Kan mangelfull veiledning tas igjen? Vi blir allerede straffet for dette ved at vi må ta opp ekstra lån for forsinkelse som i stor grad skyldes faktorer utenfor vår kontroll. Tror du virkelig at å øke straffen fra 60 000 til 80 000 kroner for ett års forsinkelse vil gjøre gjennomstrømningen bedre?

I 2001 foreslo Giske den samme ordningen, men med ett prosentpoengs lavere stipendandel (St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – krev din rett). Regjeringspartiene svarte da følgende: «Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre er uenige i Regjeringens forslag om at hele stipendandelen av studiefinansieringen skal gjøres avhengig av avlagte vekttall. Det er etter disse medlemmers syn å skyve for mye risiko over på studentene og å ta fra studentene den grunntryggheten som ligger i dagens stipendordning. Det vil også være en uønsket økonomisk straff for de studentene som engasjerer seg i studentsosiale aktiviteter og studentdemokratiet. Disse medlemmer går derfor inn for at den vekttallsuavhengige stipendandelen av finansieringen på 30 % skal bestå som i dag. (...) Denne økningen i stipendandelen fra 30 til 40 % skal være avhengig av avlagte vekttall, etter den modellen som Regjeringen foreslår. Dermed oppnås målet med å gi en ekstra stimulans til å gjennomføre studiene etter forutsatt progresjon, samtidig som grunntryggheten ikke svekkes slik Regjeringen legger opp til.» (Innst. S. nr. 337 (2000-2001)).

«Kvalitetsreformen var ikke gjennomført,» sa Clemet på Dagsnytt atten 9. september, da hun ble konfrontert med partienes skifte av mening. «Nå er det mye mer forsvarlig å innføre en slik ordning.»

Kjære statsråd, Kvalitetsreformen ble implementert nå i høst. Den har vart i to måneder! Føler du virkelig at vi har tilstrekkelig erfaringsgrunnlag for hva slags konsekvenser denne har for studentenes progresjon? Føler du at du har sett nok av den allerede innførte konverteringsmodellen til at det er forsvarlig å utvide den etter at den kun har virket i et år?

Hva er det ved Kvalitetsreformen som fjerner behovet for økonomisk forutsigbarhet og trygghet? Hva er det som fjerner behovet for studentengasjement?

Hvilke sider av Kvalitetsreformen er det som endrer disse momenter så dramatisk at du ønsker å doble økningen i gjeldsbyrden min neste år?

Vennlig hilsen

Marte Jørgensen.