Lånekassen – venn eller fiende?
På lederplass skriver Universitas om studenten som har svindlet Lånekassen og møtt reaksjoner. Lånekassen må selvfølgelig reagere når studentene gir uriktige opplysninger. Ikke bare gir vi lån «kun på ditt ærlige ansikt», vi krever ingen garantier for at du kan betale tilbake. Vi gir deg også stipend og lån basert på hvor mye du sier at du tjener. Vi stoler på de opplysningene som vi får, men dessverre viser det seg ofte å være feil.
I det du søker om stipend og lån skriver du under på at opplysningene er riktige, og at du for øvrig har satt deg inn i reglene. Undersøkelser har vist at 20 prosent av de som hadde inntekt, ikke hadde oppgitt den eller oppgitt for lite i søknaden.
Universitas støtter ikke opp under svindelen. I tillegg hevder avisen at svindelen kan være mer omfattende enn våre tall viser. Enkelte mener også at det er vanskelig å klare seg på stipend og lån pluss arbeidsinntekt på inntil 5 200 kroner i måneden, og det man eventuelt tjener i feriene. Utgiftene er så høye at snusk må til, hevdes det. Lånekassen blir av Universitas oppfordret til vise et «menneskelig» ansikt – ved ikke å reagere så strengt.
En student som har «karret til seg» mer enn 100 000 kroner, uten å ha rett til det, har med fullt overlegg snytt Lånekassen. Da skulle det bare mangle at studenten ikke skal betale tilbake. Vanlig frister i slike tilfelle (inkassoloven) er to uker, vi strekker oss til tre.
Mange betaler innen fristen. Tar studenten kontakt, kommer vi oftest fram til en avtale som begge parter kan leve med.
En aktuell problemstilling er å stoppe muligheten for fusk. Det betyr mer kontroll før studentene får pengene, og det betyr lengre behandlingstid. Men er det det studentene ønsker?
«Jeg ser det ikke som noe stort problem å tyne dem for litt for mye penger» sier en student til Universitas. Men det er ikke Lånekassen han tar fra, men fra fellesskapet. Lånekassen forvalter offentlige midler, og vår oppgave er å sørge for at rett stipend- og lånebeløp går til rett person.
Lånekassen er en offentlig institusjon som skal håndheve vedtatte regler. Hensikten er å gi studenten økonomisk grunnlag for å få den utdanningen han ønsker, og siden få den jobben han vil ha. Det er mange som ikke hadde fått en utdanning hvis Lånekassen ikke hadde eksistert. Det er ikke alle som har foreldre som kan gi økonomisk støtte.
«Lik rett til utdanning» er selve fundamentet Lånekassen står på. Du får lån og stipend uansett hvilke kår du kommer fra. Hvor stort stipendet og lånet skal være, avgjøres av politikerne. Mange vil mene at beløpene er for små i forhold til utgiftene. Men det er ingen unnskyldning for at en student prøver å få en større andel av potten ved å gi gale opplysninger. Løgn og svindel skal ikke lønne seg. Hvis vi lar svindel passere, undergraver vi hele studiefinansieringsordningen.