Media og omverdenen
Rune Arctander, leder Russland-gruppen, Amnesty Blindern. I lys av de siste dagers forferdelige hendelser i Moskva, er det viktig at konflikten i Tsjetsjenia kommer frem i søkelyset igjen.
Konflikten endte i 1996 med et fredsforlik som resulterte i en fullstendig tilbaketrekning av russiske tropper fra Tsjetsjenia. Etter presidentvalget i 1997, hevdet OSSE at valget «representerte den frie vilje hos de stemmeberettigede i Tsjetsjenia.»
Russland invaderte den nord-kaukasiske utbryterrepublikken Tsjetsjenia for andre gang på 90-tallet høsten 1999. Påskuddet var terrorangrepene på flere bolighus i russiske byer, samt tsjetsjenske opprøreres inntog i naborepublikken Dagestan. Myndighetene skylder på tsjetsjenske terrorister, mens det fra annet hold hevdes at sikkerhetstjenesten FSB sto bak boligbombingen. I boken «En reise i Helvete», sammenlikner forfatteren, den russiske journalisten Anna Politkovskaja, sprengningen av boligblokkene i Moskva i september 1999 med Riksdagsbrannen i Berlin i 1933.
Russland har aldri offisielt erklært krig mot Tsjetsjenia, men tusenvis av russiske soldater og titusener av tsjetsjenere har blitt drept i det russiske styresmakter nå kaller en «militæraksjon mot terrorister og muslimske ekstremister». Rundt 200.000 mennesker har flyktet og lever under svært kummerlige forhold i Tsjetsjenia og naborepublikken Ingusjetia . Nøyaktige tall er umulige å oppdrive, da partene i konflikten bruker dem i propagandaøyemed.
Konflikten har de siste årene tatt form av en geriljakrig der russiske styrker bestående av vernepliktige og profesjonelle soldater («kontraktniki») kjemper mot ulike tsjetsjenske grupperinger. Begge parter gjør seg skyldige i grove overgrep mot sivilbefolkningen. Mens de tsjetsjenske grupperingene utfører nattlige raid mot russiske militærforelegninger og installasjoner, bakholdsangrep og kidnappinger; driver de russiske styrkene sin jakt på antatte terrorister gjennom såkalte «zachistka\'er» – opprenskningsaksjoner. Hele landsbyer sperres av i dager eller uker, og soldatene går fra hus til hus på jakt etter terrorister.
Lite nytt om konflikten slipper ut av Tsjetsjenia. Russiske styresmakter har etter hvert kontroll over store deler av mediene, og journalister slipper inn i konfliktområdet kun under strengt oppsyn og eskorte.
De hjemlige og internasjonale protestene som kom under den første konflikten fra 1994 – 1996, har nå med få unntak nesten stilnet totalt. Fremstilt som et ledd i kampen mot internasjonal terrorisme, synes det internasjonale samfunn stilltiende å godta russernes framferd i Tsjetsjenia.
Her må Universitetet og dets ledelse være sitt ansvar bevisst. Som i konfliktene i Midtøsten og Serbia, må Universitet ta stilling, og bryte den øredøvende stillheten som til nå har kommet fra deres kontor i forbindelse med konflikten i Tsjetsjenia. I forbindelse med President Putins statsbesøk i november, har Universitet og Regjeringen god mulighet til å sette press på den russiske regjeringen for å få til en fredlig løsning i konflikten, og ikke minst press for å stoppe menneskerettighetsbruddene i Tsjetsjenia. Også organisasjoner og enkeltindivider bør sette seg inn i debatten, noe annet ville være respektløst ovenfor de som lider under menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia og andre deler av verden.