Ny ekteskapslov er en seier

Norges Kristelige Studentforbund har kjempet for homofiles selvfølgelige rettigheter i 40 år. Som en kristen bevegelse som organiserer studenter med varierende bakgrunn og legning, vil vi kjempe videre for at når vi en dag er ferdig utdannet og skal etablere oss, vil vi alle ha samme muligheter til å velge hvordan vi vil gjøre dette.

Årets Kirkemøte slo nylig fast at personer som lever i homofilt partnerskap kan ansettes på alle nivå. Vi håper og tror at vi ikke må vente 40 år på den neste store kirkereformen: Fulle ekteskapelige rettigheter for alle. Dessverre vedtok Kirkemøtet også en uttalelse som går imot likekjønnede ekteskap. Kirkemøtets flertall argumenterer ved å vise til skapelsesfortellingene i Bibelen og til «tradisjonen.» En ganske tynn argumentasjon.

For i den mest kjente skapelsesberetningen står det for eksempel at Gud skapte jorden på seks dager. I Kirkemøtets miljøuttalelse snakkes det varmt om vårt ansvar for å «ta vare på skaperverket,» uten at noen tenkte tanken på å legge til «for imponerende nok skapte Gud jorden på seks dager» – selv om de seks dagene står like tydelig omtalt i Skriften som at Gud skapte oss til «mann» og «kvinne.» Det er selvfølgelig for de aller fleste at de seks dagene er et utsagn fra en annen tid, og at det sentrale poenget med fortellingen er å fortelle om Gud som Skaper. Det er rart hvor langt inne dette opplagte poenget sitter når det kommer til formuleringer om kjønn, men det sier litt om hvor fastgrodde forestillingene og fordommene omkring kjønn og seksualitet er.

Dessuten: Hva slags «tradisjon» er det motstanderne av likekjønnede ekteskap påberoper seg? Ekteskapet har aldri vært noen statisk størrelse. Både Bibelen og «tradisjonen» gir oss eksempler på flerkoneri. I lange perioder var ekteskapet et redskap for å opprettholde fred mellom familier, klaner eller land. Lenge var kvinner og barn ansett som mannens eiendom. Det er i historisk sammenheng en brennhet nyhet at kvinner i det hele tatt har noe de skulle ha sagt vedrørende ekteskapsinngåelsen.

Vi mistenker ingen i Kirka for å ønske seg tilbake til disse tilstandene. Tvert i mot tror vi det er bred enighet om å omfavne de moderne idealene for ekteskapet: Kjærlighet, frivillighet og gjensidig forpliktelse. Men når man godtar og gleder seg over at ekteskapet er i endring på så mange områder, blir det ekstra provoserende at når det kommer til dette ene punktet – kjønn – ønsker man å bruke «tradisjonen» til å stenge folk ute fra det man anser som en god ordning.

Ekteskapet er ikke noe sakrament i Den norske kirke. I luthersk tradisjon er ekteskapet en borgerlig institusjon som Kirka forvalter på vegne av samfunnet. Vi er glade for at regjeringa ser ut til å gjennomføre løftet om en felles ekteskapslov for ulike- og likekjønnede par. Dessverre henger ikke Kirka med på denne utviklingen, og den risikerer derfor å plassere seg selv i en svært uheldig posisjon: Samfunnet uttrykker at ekteskapet skal gjelde for alle likeverdige par, mens Kirka nekter å utføre vigslingen for et utvalg av disse menneskene, med begrunnelse i deres seksualitet. De fleste ønsker fortsatt Kirka som ramme for ekteskapet. Da blir det uverdig om Kirka diskriminerer hele grupper av mennesker.

Men et oppløftende stort mindretall, inkludert to biskoper, støttet på Kirkemøtet den felles ekteskapsloven og peker på at en felles lov vil gi flere del i den velsignelsen Kirka mener et ekteskap skal være. Studietida er ofte den tida der mange treffer den man vil dele resten av livet med. Studenter burde derfor være ekstra opptatt av hvilke føringer for samliv som legges av en såpass stor majoritetsfaktor som Kirka. Vi har et levende håp om at når vi som studenter skal etablere oss etter endt studietid har vi muligheten til å gjøre dette i Kirka om vi ønsker det, uavhengig av hvilket kjønn den vi elsker har.