Offentlighet – en unødvendig kostnad for studentsamskipnadene?

Uttalelsene fra hovedstyreleder i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) i et oppslag i Universitas 27. februar vitner om svært begrensede kunnskaper om betydningen av offentlighetsprinsippet i Norge. Å redusere diskusjonen om hvorvidt samskipnaden skal følge offentlighetsloven til et rent kostnadsspørsmål, er ikke bare oppsiktsvekkende, men også i strid med klare føringer fra Stortinget og regjeringen om offentlighetsprinsippets betydning i Norge, ikke minst i forbindelse med arbeidet med den nye offentlighetsloven. I lys av at uttalelsene kommer fra en som representerer øverste organ i en organisasjon som skal ivareta studentvelferden til om lag 40 000 studenter, bør ikke disse stå uimotsagt.

Offentlighetsprinsippet er nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, grunnloven og i det norske lovverk, og er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn. Kort fortalt går prinsippet ut på at allmennheten har krav på innsyn i hvordan stat, kommune og andre som forvalter verdier på vegne av det norske folk, driver sin virksomhet. Sentrale hensyn bak dette er samfunnsengasjement, kontroll av myndighetsutøvelse og tillit til forvaltningen.

Hovedpoenget med vårt offentlighetsprinsipp, og det som skiller oss fra mer totalitære regimer, er at de som sitter med makten ikke selv skal få velge hvilke type opplysninger som gis ut. Sistnevnte er helt avgjørende for et velfungerende demokrati. Myndighetspersoner og institusjoner skal utfordres, de skal tvinges til å gi ut opplysninger som både er ubehagelige og til og med uheldige for dem å gi ut. Derfor er det noe selvmotsigende over det når styrelederen i SiO hevder å ta åpenhet alvorlig, samtidig som at man ikke ønsker å underlegges offentlighetslovens regler om innsyn. Det er lett å være åpen hvis du selv kan velge hvilke opplysninger som skal ut.

Offentlighetsloven bygger på et prinsipp om at offentlighet skal følge pengene. All bruk av penger som ikke er dine egne, skal tåle dagens lys. Samskipnaden er ikke en privat bedrift som kan drive sin virksomhet som den vil. Tvert imot mottar den årlig millionbeløp i offentlige midler, både gjennom den lovpålagte semesteravgiften og gjennom direkte overføringer fra Stortinget, som skal forvaltes i tråd med fastsatte formål. En effektiv kontroll av hvordan samskipnaden ivaretar disse formålene, forutsetter innsyn, ikke bare i de endelige vedtakene som fattes, men også i beslutningsgrunnlaget for disse. Bare slik kan man få et helhetlig og riktig bilde av de prioriteringer som tas.

Dersom studentsamskipnadene underlegges offentlighetsloven må all inn- og utgående post oppføres i en postjournal som gjøres offentlig tilgjengelig. Dette gjør det mulig å drive en effektiv og uavhengig kontroll utenfra, også med saker som samskipnaden ikke selv velger å gå ut med. Alle som vil kan be om innsyn i pågående saker, og tilbakeholdelse av opplysninger krever hjemmel i lov. Denne type uavhengig kontroll sikrer først og fremst kvaliteten på de beslutninger som tas, idet flere får mulighet til å komme med innspill tidlig i prosessen. Sistnevnte er også i tråd med samskipnadenes hovedprinsipp om brukerstyring.

I tillegg er dette en viktig demokratisk garanti mot illojale prioriteringer, maktmisbruk og korrupsjon. Vi har mange eksempler på at saker av vesentlig samfunnsmessig betydning, har blitt avdekket nettopp gjennom bruk av lovfestede innsynsrettigheter. Slike saker kommer allmennheten, i dette tilfellet brukerne av tjenesten, til gode.

Heldigvis er det Justisdepartementet og ikke SiO som har det endelige ordet i spørsmålet om studentsamskipnadene skal få en lovfestet plikt til å følge offentlighetsloven. I forbindelse med endringer av studentsamskipnadsloven uttalte justisdepartementet at «hensynene som begrunner offentlighetsprinsippet tilsier at studentsamskipnadene bør være omfattet av offentleglova». I lys av dette, og i lys av at vi (heldigvis) har oppvakte studenter i Velferdstinget i Oslo som har skjønt betydningen av offentlighetsprinsippet, tror jeg både SiO og øvrige samskipnader rundt om i landet, om ikke lenge er nødt til å prioritere opplæring og innarbeiding av offentlighetsloven. Uansett hvor unødvendig styret i SiO synes det er.