Offentlighet er også et velferdsgode

Velferdstinget vedtok på sitt velferdsseminar 17. og 18. februar at SiO skal følge offentlighetsloven i så stor grad som mulig. Det er på tide! Søk i Universitas’ arkiv viser at saken har versert i alle fall siden 2001. Det er derfor svært gledelig at Velferdstinget har vist handlekraft og vedtatt at reglene som gjelder for offentlige institusjoner, også bør gjelde for samskipnadene.

For det er mange likheter mellom samskipnadene og det offentlige. Først og fremst er det obligatorisk medlemskap i en samskipnad. For å være student, må alle betale semesteravgift. De bør derfor også gis innsyn i hva pengene går til.

Studentene kan velge å ha flertall i styret og dermed sikre brukerstyring. Dette prinsippet er en av grunnpilarene som SiO hviler på. Men en forutsetning for reell brukerstyring er at studentene også gis tilgang til informasjon om saker som samskipnaden behandler og avgjørelser de treffer. Et studentflertall i styret betyr ikke nødvendigvis at den vanlige student har oversikten over hva samskipnadene faktisk gjør og hvordan pengene forvaltes. Informasjonsspredningen overlates til de studenttillitsvalgte, samt til hva mediene klarer å grave opp.

Med dokumentinnsyn er det flere hensyn som blir ivaretatt. Dersom bare et fåtall vet hva som blir tatt opp og diskutert i samskipnaden, er det ikke lett å danne seg opp en mening om sakene. I tillegg vil en økt åpenhet innad i samskipnaden kunne gi bedre informasjonsflyt og kompetanseheving blant studentene. Dette vil også føre til økt tillit og legitimitet i studentmassen, og kanskje på sikt også økt studentengasjement.

Dette betyr ikke at vi nødvendigvis er misfornøyde med måten samskipnaden styres på i dag. Inntrykket er at informasjonsflyten er god, og at studentrepresentantene får tilstrekkelig innsyn i sakene for å fatte gode beslutninger. Men slik trenger det ikke være. Slik det er nå, er man avhengig av velvilje på alle nivåer for å få de opplysningene man er ute etter. Dersom også samskipnadene omfattes av offentlighetsloven, kan man med rette kreve å få innsyn i relevante saker.

Økt offentlighet og dokumentinnsyn vil også kunne gi innblikk i pågående prosesser, slik at man får muligheten til å påvirke dem, istedenfor å måtte godta resultatene når de offentliggjøres i regnskaps- eller årsrapporter.

Enkelte kan mene at offentlighet vil være til hinder for en effektiv drift av samskipnaden, siden dokumentomfanget er stort og offentliggjøring av all type informasjon ikke nødvendigvis vil være til samskipnadens beste. Imidlertid vil verken konkurranseforhold eller interne anliggender være offentlige. Offentlighetsloven er nemlig ikke absolutt. Både saksforberedende og interne dokumenter samt dokumenter som angår økonomi-, lønns- eller personalforvaltning kan unntas fra offentligheten. I tillegg kommer opplysninger som er forbundet med lovpålagt taushetsplikt. Dette betyr at samskipnaden har full mulighet til å drive sin økonomiske virksomhet og personalpolitikk slik de gjør nå, uten frykt for at de skal bli nødt til å utlevere forretningshemmeligheter eller andre dokumenter som vil kunne skade dem.

Samskipnadene har til hensikt å sørge for velferdsgoder til studenter Ved å underlegge seg offentlighetsloven gir samskipnadene enda et gode til studentene – nemlig innsyn i og åpenhet rundt hvordan våre semesteravgiftspenger og velferdsgoder forvaltes.

Torkel Nybakk Kvaal, leder for Sosialdemokratene.

Petter Risøe, leder for Morbus Medicus.

Lene Camilla Westgaard, leder for Moderat Gruppe.

Benjamin Endré Jonsrud, Venstrealliansen.

Heine Skipenes, Fakultetslistene.

Edvin Søvik, Grøn Liste.