Økt konkurranse krever et mer feminint akademia

Per Anders Langerød, leder av Norsk Studentunion (NSU).

6 av 10 av studenter er kvinner, mens over 8 av 10 professorer er menn. Dette gjør at vi ikke får utnyttet den kapasiteten kvinner representerer og at det er en alvorlig skjevrekruttering fra studentmassen til forsker- og førstestillinger. For at vi skal få mer igjen for pengene vi bruker på forskning og undervisning ved universiteter og høyskoler, trenger vi vitenskapelig ansatte med ulik bakgrunn og flere perspektiver. Menn har ulike perspektiv, men det har kvinner også.

Debatten om likestilling i akademia preges av synspunkter blinde for fakta og forskning. Mange lener seg på gamle prinsipper og hyler «diskriminering av menn» før fakta kommer på bordet. Det er bemerkelsesverdig at motstanden mot ordninger som øremerking og kvotering er mest synlig blant enkelte studentgrupper. Politikere fra Høyre til SV, institusjonene selv samt et bredt forskningsmiljø snakker om når og ikke om øremerking av stillinger til kvinner.

Vi tror en motstand mot tiltak for å bedre kjønnsbalanse er frykten for «det feminine». Når undersøkelser viste at jenter fikk bedre karakterer enn guttene i videregående skole, uttalte kunnskapsministeren, med flere, at noe var feil med skolen. Det faktum at jentene var bedre enn guttene kunne rett og slett ikke være riktig og det var nødvendig med en endring av timeplanen. Denne oppfatningen deles av mange mennesker og utgjør et skjult hinder for kvinner. En slik frykt er synlig overalt i samfunnsdebatten. Ville for eksempel menn akseptere at det var «full likestilling» om man var representert ved 40 prosent? Det forventer mange at kvinner skal gjøre. Spørsmålet som alle må stille seg er, hva er negativt med det feminine?

Mange tror likestilling handler om å gi kvinner bedre tid til å løse «sine» oppgaver og at kvinner har lavere ambisjoner. En undersøkelse blant studenter ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, viser at menn og kvinner har like store ambisjoner om å gjøre forskerkarriere. Problemet oppstår når kvinner ikke føler seg invitert inn i forskermiljøet på lik linje med menn.

Om man skal øremerke stillinger for kvinner, må man da gjøre det samme for menn i kvinnedominerte miljø? Ikke nødvendigvis. I NIFU-STEPs skriftserie 25/2004, ser vi at en høyere andel menn blir stipendiater i kvinnedominerte fagmiljø enn det kvinner gjør i mannsdominerte fagmiljø. Disse funnene legitimerer et særskilt kvinnefokus i likestillingssaken. Utfordringen gjelder kvinner, ikke nødvendigvis menn.

Begrep som «vitenskapelig» og «excellence» er begrep som i stor grad er definert av menn. Det er menn som har dominert akademia uten at kvinner har hatt samme muligheter og har blitt vurdert i lys av også mannlige kvalifikasjoner. Dette har skapt hindre for kvinner og legitimerer en opptrapning av likestillingskampen.

Øremerking av professorstillinger ble underkjent av ESA-domstolen i 2003 fordi ordningen var i strid med EUs likebehandlingsdirektiv. EUs likestillingsdirektiv fra 2004 viser til FNs kvinnekonvensjon fra 1979, som blant annet åpner for ordninger som kvotering og øremerking. Dette gjør at ESAs dom fra 2003 ikke nødvendigvis lenger er gjeldende EU-rett og at øremerking av professorstillinger til kvinner kan være lov.

I noen EU-land har man startet opp forskningsprosjekter hvor bare kvinner kan delta. Dette delfinansieres av EU. I Sveits, Østerrike og Nederland praktiseres også tildeling av Ph.D-er til forskningsmiljø hvor et kjønn er underrepresentert. Denne praksisen kan nært sammenlignes med øremerking av stillinger, men defineres annerledes.

Ved noen institusjoner har man utviklet et incentivbasert finansieringssystem der fakultet og institutt som øker sin kvinneandel belønnes økonomisk. Det er stor usikkerhet omkring om dette virkemiddelet har ønsket effekt, men ordningen praktiseres blant annet ved Universitetet i Bergen.

Det er usikkert om disse tiltaket er effektive nok nasjonalt sett, men regjeringen burde mer aktivt kartlegge de ulike tiltak og deretter kommet med for eksempel en stortingsmelding om kjønnsbalanse i akademia. Norsk Studentunion vil aktivt fremme forslag for regjering og storting som vil fremme kjønnsbalanse i akademia i tiden fremover.