Professorenes tidsbruk

Utnyttelsen av timeregnskapet som foregår ved Historisk-filosofisk (HF) og Samfunnsvitenskaplig (SV) fakultet gir tydeligvis ikke de vitenskapelig ansatte dårlig samvittighet. Tvert imot utrykker professor i statsvitenskap Helge Hveem i forrige Universitas undring over at Studentparlamentet i det hele tatt tar tak i problemstillingen.

Studenter reagerer med vantro når de får tallene presentert: En foreleser ved for eksempel statsvitenskap får mellom åtte og ti timer til forberedelse for én dobbelttime. Det finnes riktignok forelesere, særlig ferske vitenskapelig ansatte, som bruker den tiden de får godskrevet og vel så det. Dette er nok imidlertid ikke tilfellet for det store flertallet av erfarne forelesere. Hveem selv sier at han i fjor brukte tre (3) timer. Sammen med selve forelesningen blir det fem (5). Det var akkurat det vi mente. Han brukte fem (5), fikk betalt for tolv (12). Når Hveem forsvarer seg med at han skrev en bok han ikke fikk uttelling for på timeregnskapet, ser vi oss nødt til å minne ham om at det er svært urimelig å tro at man skal få uttelling for tiden man bruker på å skrive en lærebok man tross alt likevel tjener bra med penger på.

Problemet med undervisningsregnskapet er at de vitenskapelig ansatte i dagens system relativt raskt får fylt opp undervisningsplikten sin. Dette fører til svært dårlig tilbud til studentene i form av få timer og store grupper. Når vi studentene for eksempel ønsker bedre oppfølging i mindre grupper og nye undervisnings- og evalueringsformer, blir vi møtt med at dette er umulig, da timeregnskapet for undervisning viser at de vitenskapelig ansatte allerede bruker for mange timer på studentene.

Stortingsmeldingens forslag om studiereformer blir også avfeid med at det ikke finnes tilgjengelige undervisningsressurser. Vi mener at de vitenskapelig ansatte i stor grad kan vie langt mer tid til studentene innenfor dagens rammer. Hveem brukte under halvparten av tiden han fikk godskrevet, og kunne derfor undervist dobbelt så mye som han gjorde. Vi tror ikke Hveem er blant de verste.

Argumentene for de høye timesatsene er dessuten ofte ikke at de er nødvendige for å få tid til forberedelser. Instituttbestyrer Knut Heidar innrømmer at satsene for undervisning er justert opp for å få de ansatte til å ta på seg grunnfagsforelesninger. Dette er rett og slett misbruk, og bør være i strid med fakultetets egne retningslinjer. Timesatsene skal avspeile tiden som blir brukt til undervisning og forberedelser, ikke brukes som lokkemiddel for å få noen til å ta på seg upopulære forelesningsrekker.

En annen ting vi reagerer på er den store forskjellen mellom instituttene. Tar vi for oss en dobbeltforelesning på lavere grad får ingen forelesere på engelsk eller historie mer enn seks timer til forberedelser. På sosiologi og statsvitenskap får man inntil ti timer. Kan noen gi en logisk forklaring på denne forskjellen?

På SV bryter man i tillegg reglene for undervisningsplikt ved å la administrasjon og undervisning være én stor pott på 53 prosent, slik at overskytende administrasjon kun går ut over undervisningsregnskapet, og at tid brukt på å sitte i møter fører til mindre tid til undervisning.

En NIFU-rapport fra 1996 viser at vitenskapelig ansatte ved norske universiteter i gjennomsnitt bruker 17 prosent av sin tid til administrasjon. Hvis dette er tilfellet på SV blir det bare 36 prosent igjen til undervisning. Det skulle vært 47 prosent.

Vi ser av dette at praktiseringen av timeregnskapet flere steder viser en undergraving av undervisningsplikten, noe som bare kan forklares med at vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo ser på studentene som en byrde som hindrer dem i å konsentrere seg om det de er her for, nemlig forskning. Men Universitetet i Oslo er en forsknings- og undervisningsinstitusjon, ikke et forskningshotell.

Når vi kritiserer de urimelig høye timesatsene er det på ingen måte fordi vi ønsker å sende noe signal om at undervisning ikke er noe man skal bruke tid på. Tvert imot. Vi krever bare et fornuftig system med fornuftige timesatser som er i samsvar med den tid som faktisk blir brukt. Dette er strengt nødvendig hvis vi skal kunne tilby studentene den undervisning og oppfølging de burde ha krav på.