Psykisk helse – snakk om den!

Psykisk helse er noe alle har, sies det nå. Men god psykisk helse er ingen selvfølge. Vi vet fra undersøkelser at studenter har en økende tendens til å utvikle psykiske plager, særlig kvinnene gir uttrykk for dette. Psykiske plager har vært forbundet med fordommer og angst. I et folkehelseperspektiv er det viktig å avstigmatisere psykiske plager.

Psykisk helse kan også beskrives i positive termer, den kan styrkes, og mindre plager og normale livsutfordringer kan mestres. En god psykisk helse innebærer ikke at man er «smertefri». Livet medfører hendelser eller prosesser som gjør vondt. Sorg, rastløshet, dårlig selvtillit, følelse av utilstrekkelighet, stress, kompliserte mellommenneskelige relasjoner, er alle aspekter ved et normalt livsløp. Hvordan slike opplevelser og hendelser mestres over tid, er avgjørende. Mange mennesker kan over kortere tid ha psykiske plager som går over uten at det oppleves som «sykdom». For unge mennesker er mestring av psykiske helseproblemer av særlig betydning. At plager begynner i ung alder, kan være et tegn på alvorlig psykisk sykdom. Derfor er tidlig intervensjon og et psykisk helsevern med lav terskel noe unge studenter trenger. Men plagene kan også være overgangsfenomener.

Trekk ved studiesituasjonen kan bidra til psykiske problemer: Prestasjonspress, ensomhet, økonomiske problemer, et angstfremmende, lite støttende studiemiljø. Psykiske plager gir ofte konsentrasjonsvansker, som går ut over studiefunksjonen. Over tid kan det føre til at studenten ikke klarer å henge med i studiene. Fravær gjør at deler av undervisningen ikke godkjennes, forberedelser utsettes, og eksamen blir ikke gjennomført. I verste fall forlater studenten studiene helt. Hvis studenten faller ut av studiene, må det være et mål å få vedkommende tilbake så raskt som mulig.

Samtalen, både mellom nære mennesker og med profesjonelle, fremheves som betydningsfull når vi skal ta vare på vår psykiske helse. Et kjennetegn ved for eksempel depressive plager er negative grublende tanker, som gjentar seg og som forsterker den følelsesmessige nedstemtheten. Å snu «samtalen med seg selv» til en dialog med andre mennesker, er et skritt mot å stoppe den destruktive sirkelgangen mellom indre tanker og følelser.

Studenten kan selv ta vare på sin psykiske helse. Sosialt fellesskap med venner eller familie, god kroppslig helse, muligheter for fysisk aktivitet, og følelse av kontroll er aspekter som påvirker den psykiske helsen. Studenten kan balansere krav mot en realistisk vurdering av hva han/hun kan klare, kan gjøre fornuftige valg av livsstil og bruk av rusmidler, lære seg å sette grenser mot tidstyver, løse konflikter, og gjøre det som oppleves meningsfylt.

På den andre siden kan institusjoner bidra til å fremme studentenes psykiske helse. Trivsel og tilhørighet kan styrkes av lærestedene. Gjennom arbeidet for et godt læringsmiljø har Universitetet i Oslo og høgskolene et indirekte ansvar for studentenes psykiske helse. Læringsmiljøforskriftene understreker utdanningsinstitusjonenes ansvar på dette området. Å profilere seg som en institusjon som tar studentenes psykiske helse på alvor, er en utfordring for våre læresteder. Studentene har ingen rettigheter på dette området slik arbeidstakerne har i forhold til det psykososiale arbeidsmiljø. Der rettighetene mangler, må hvert enkelt lærested sørge for et tilfredsstillende vern av læringsmiljøet til studentene.

Studentene er godt representerte i læringsmiljøutvalgene, og kan sette saker på dagsorden. Ved Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen finner studenter profesjonelle samtalepartnere og behandlere hvis den enkelte utvikler psykiske vansker eller sykdom i sin studiehverdag. Og alle, studenter og ansatte, har ansvar for at de møter som skapes i løpet av en dag eller et semester er respektfulle og gode for hver enkelt. Ha en god studiedag!