Psykisk helse – verd å ta vare på

Studiesituasjonen er sårbar for psykiske plager. Studier krever konsentrasjon. Når en student blir deprimert, utvikler angst, opplever kriser eller vansker av en eller annen art, blir evnen til konsentrasjon satt på prøve. Tankene har lett for å sirkle omkring det vanskelige, energien går med til å håndtere følelsene mer enn å arbeide med læring, hodet kjennes tomt, og kroppen slapp. Over tid kan det føre til at studenten ikke klarer å henge med i studiene. Fravær gjør at deler av undervisningen ikke godkjennes, forberedelser blir utsatt, og eksamen ikke gjennomført.

Innledningsvis er studietiden en stor overgang for de fleste studenter, som går fra å være hjemmeboende til en ny tilværelse med nye praktiske utfordringer, og med mange valgmuligheter. Studietiden er starten på det voksne livet, der selvstendighet, integritet og intimitet er sentrale livsmål. Det blir viktig hva slags studium man velger, og om det er i tråd med hva studenten innerst inne ønsker eller drømmer om. I mer enn noen annen livsfase er oppgaven nå å skape seg selv til det en vil bli. Til dette bildet hører også å finne seg en partner eller andre mennesker som står en nær. Å skaffe seg venner i et nytt miljø er avgjørende for trivsel og selvtillit for den som kommer alene til et nytt studiested. Det handler også om å gjøre valg av livsstil i forhold til trening, kosthold og rusmidler.

Psykisk helse er noe alle har, sies det nå. Ofte har fokus på psykisk helse vært beskrivelser om hva som kan gå galt, eller når den psykiske helsen svikter. Vi vet fra undersøkelser at studentene har en økende tendens til å utvikle psykiske plager, særlig kvinnene. Psykisk helsesvikt har vært forbundet med fordommer og angst; «dette gjelder ikke meg». I et folkehelseperspektiv er det like viktig å beskrive hva god psykisk helse innebærer, som å avstigmatisere psykiske plager, som mange rammes av. Psykisk helse kan også fremmes, og mindre plager og normale livsutfordringer kan forebygges. En god psykisk helse innebærer ikke at man en «smertefri», fordi det normale livet medfører hendelser eller prosesser som gjør vondt. Tilkortkommenhet, sorg, rastløshet, dårlig selvtillit, stress, kompliserte mellommenneskelige relasjoner er alt deler av et normalt livsløp. Det avgjørende er hvordan slike forhold mestres, og over tid. Mange mennesker kan ha psykiske plager over kortere tid, som går over uten at det oppleves som «sykdom» eller som noe uoverkommelig.

Hvilke forhold påvirker den psykiske helsen? Her vet vi at trivsel, å høre til i et godt sosialt fellesskap, ha fortrolige venner eller familie, god kroppslig helse, muligheter for fysisk aktivitet, balanse mellom aktivitet og hvile, alt er aspekter som påvirker den psykiske helsetilstanden. Mange er født robuste, men påkjenninger som ikke er for store, kan faktisk gjøre at mer sårbare mennesker vokser seg sterke. Unge mennesker er mer sårbare enn eldre av flere grunner, blant annet fordi de mangler erfaring med livet. Førstegangserfaringer, hvis de er vonde, oppleves som mer sviende enn hos en som vet hva dette kan innebære, og som kanskje har mestret lignende ting før.

Studenten kan selv lære seg til å ta vare på sin psykiske helse. Blant annet kan hun eller han prøve å balansere stress og krav, gjøre fornuftige valg om bruk av rusmidler, lære seg å sette grenser mot tidstyver, løse konflikter og søke meningen med tilværelsen. Den enkelte har et ansvar for seg selv og for sine nære. På den annen side kan institusjoner som studenten er medlemmer av, også bidra til studentenes psykiske helse. Trivsel og tilhørighet kan søkt fremmet av lærestedene. Gjennom sitt arbeid for et godt læringsmiljø har Universitetet i Oslo og høgskolene et indirekte ansvar for studentenes psykiske helse. Å profilere seg som en institusjon som tar studentenes psykiske helse på alvor er en utfordring for våre læresteder.