Rørende om kjønn

Det er rørende å bli informert om det nye rektoratets planer for å jevne ut kjønnsbalansen på UiO, men jeg er dessverre ikke overbevist. Viserektor Inga Bostads kronikk i Universitas 18.01.2006 virker mer som et forsvar for det bestående system. Opplever vår nye likestillingsansvarlige bekymrede innspill fra studenter som mas?

I sin kronikk plukker Bostad opp ballen som blant annet undertegnede og Universitas’ nyhetsredaktør har spilt ut tidligere: Det problematiske ved underrepresentasjonen av kvinner på pensum, og i undervisningspodiene. Hun innleder fint med å skrive hvor enig hun er i ønsket om en bredere kvinnelig representasjon på begge arenaer, men så begynner en sørgelig oppramsing om «hvor godt det går». Den ene stråmann etter den andre kommer rekende på en fjøl: For eksempel skal jeg i en tidligere kronikk ha hevdet at Simone de Beauvoir er den eneste kvinnelige filosofen på ex.phil pensum, samt at det bare var mannlige forelesere der. Dette er tøv. Jeg hevdet aldri at Beauvoir er eneste kvinne på pensum, og jeg trakk frem Else Wiestad og Tove Pettersen som utmerkede forelesere innen sine respektive fagområder. De nye kvinnelige bidragsyterne Bostad nevner for å korrigere en fiktiv misforståelse, figurerer på pensum om nyere etikk. Det er ikke så bemerkelsesverdig at det i denne pensumdelen er flere kvinner enn i delen om filosofi- og vitenskapshistorie, da sistnevnte nettopp er et domene forbeholdt døde, hvite, europeiske gubber.

Nok flisespikking fra min kant; la oss diskutere sak: Da jeg første gang i 1999 stiftet bekjentskap med ex.phil, var opplegget noe annerledes enn i dag. For sju år sida var kvinnelige filosofer som Mary Wollstonecraft og Hildegard av Bingen på filosofi- og vitenskapshistoriens pensum, mens det på den tida ikke var en separat del av faget forbeholdt etikk. Er det ikke tankevekkende at man i løpet av seks år har plukket ut to tredeler av de kvinnelige bidragsyterne på filosofihistoriens pensum, og er frekk nok til å komme og si at det ikke står så ille til? Er det ikke tilsvarende tamt å komme trekkende med sine fire av 13 forelesere for høsten 2005, når faktum er at man i løpet av et år ikke har klart å øke andelen kvinnelige professorer med mer enn 0,3 prosentpoeng til 21,6 prosent i 2004?

Ta det med ro – ingen kjefter på det nye rektoratet for målrettet jobbing med å kartlegge årsakene til lav kvinnerekruttering eller for iverksetting av incentiver som skal fremme kvinnelig representasjon. Problemet er imidlertid ikke nødvendigvis at man innenfor akademia har rekruttert for få flinke kvinner. Som kjønnsforsker Cathrine Holst skriver (Morgenbladet, 26.01.06): «Hvis det er noe som er et problem ved dagens universiteter, så er det at man i praksis har kvotert inn altfor mange middelmådige menn.»

Kjære Inga Bostad: Si at det var en feiltakelse at du skrev den kronikken og følte for å slakte noen studerende som ytret sin mening, med polemiske utflukter om syke forelesere og ukorrekte sitathenvisninger. Hadde du lest min kronikk ordentlig ville du sett at det var en invitasjon til i fellesskap å jobbe mot større visjoner på vegne av et større feministisk prosjekt innenfor akademia. Du ville muligens også sett at jeg åpnet for en debatt om den feministiske fagetikkens rolle innenfor filosofien, og for hvordan man kan bygge bro mellom ulike fagtradisjoner. I stedet for å diskutere sak og visjoner velger du en angrepstrategi. På beste systembevarende vis roses Universitetets eksisterende likestillingsplan og det nye rektoratets valgprogram. Du kunne heller sagt: «Tusen takk for innspillet! Dette skal vi gjøre noe med! Vi vet at det ser flaut ut, og vi trenger ikke å pynte på det.» Det kunne gjort det hele så mye mer konstruktivt. Og ærligere.