Skrekkscener bak kulissene

SIVASANGEETHA SIVAGNANASUNDARAM, leder av Tamilsk Student Union (UiO)

Borgerkrigen på Sri Lanka er i dag kommet i den siste fasen, ifølge myndighetene på øya. De hevder å ha nedkjempet Tamiltigrene (LTTE), som har kjempet for en selvstendig stat for tamilene nordøst i landet siden 1983.

Mens Gaza-konflikten skapte store overskrifter og tiltrakk seg verdensoppmerksomheten, har krigen på Sri Lanka knapt blitt nevnt i vestlige medier, tross at den humanitære situasjonen her er langt verre. Verdenssamfunnets taushet spiller på livene til over 300 000 sivile fanget i krigssonen. Da bombene høljet ned over Gaza, skapte konflikten et voldsomt engasjement blant politikere, musikere, forfattere og ikke minst norske studenter. Mange tok seg til gatene, en god del diskuterte heftig om boikott av israelske varer, mens andre prøvde å tenke ut nye metoder å redde palestinerne på. Det helhetlige engasjementet blant norske studenter fortjener en god porsjon skryt.

Uheldigvis har ikke krigen på Sri Lanka fått like stor oppmerksomhet verken av media eller studenter. Sri Lanka, en øy på størrelse med en femtedel av Norge, i Det indiske hav er fjernt for mange, selv om Norge med Solheim i spissen noen år tilbake har spilt en sentral rolle i det mislykkede fredsforsøket.

Den Srilankesiske regjeringen har kastet ut alle internasjonale aktører fra Vanni, et sted der helvete på jord utspiller seg. Det er ingen nøytrale kilder til å rapportere grusomhetene, og de få som i det hele tatt er i stand til å formidle nyheter blir sensurert og truet på livet av regjeringen. Alt med den hensikt å unngå press fra verdenssamfunnet. Bak det lukkede rom utfører den Srilankesiske regjeringen et massivt folkemord mot tamilene med over flere hundre drepte hver dag, og enda flere alvorlig sårede. Skolesystemet her har kollapset og studentene tilbringer dagene i vannoverfylte bunkere, mens de teller sine siste dager. I tillegg har regjeringen stengt all forsyning av mat og medisiner til området for å sakte, men sikkert sulte ut sivilbefolkningen. Det er ikke uten grunn at Vanni for tiden betegnes som det farligste stedet i verden å oppholde seg.

I Gaza var vi vitne til en krig basert på religion, mens det i Vanni er to ulike nasjonaliteter, singalesere og tamiler, som er i konflikt. Både Israel og Sri Lanka deler retorikken «kampen mot terror». Israel hadde som mål å hevne seg på Hamas, mens den Srilankesiske regjeringen har som mål å slakte både LTTE og tamilene under denne retorikken. LTTE ble på lik linje med Hamas anklaget for å holde sivile som menneskelig skjold, uten at dette var forankret i sannheten. At LTTE, en organisasjon med bare noen hundre gjenværende medlemmer på øya ifølge myndighetene, holder tilbake flere hundretusen mennesker er ikke annet en latterlig. I motsetning til tamilene, hadde palestinerne bred støtte og sympati fra den arabiske verden. De ukentlige demonstrasjonen tamilene har arrangert fra og med nyttår i de mange norske byer viser at de fortsatt står alene i sin sak, mens tiden løper ut for dem.

I en situasjon hvor det tamilske kunnskapssamfunnet på Sri Lanka holder på å bli totalt ødalagt av de singalesiske styringsmaktene, er det en nødvendighet at norske studenter stiller opp for deres tamilske medstudenter for å vise moralsk støtte, om ikke noe annet. Det går snart mot eksamenstid, og de fleste har allerede begynt å legge planer for sommeren. Å konsentrere seg om studiene er en stor nok utfordring for tamilene som vier det meste av tiden til demonstrasjoner og andre former for aksjoner til støtte for sivilbefolkningen i Vanni. En kamp for fred må kjempes sammen. Taushet tolkes ofte som samtykke. Ved å bryte denne tausheten vil norske studenter gi uttrykk for at de ikke godtar menneskerettighetsbrudd uansett hvor i verden det begås. Et videre steg vil være å vurdere de samme tiltakene mot Sri Lanka som ble vurdert mot Israel. Politisk press oppover vil og bør til syvende og sist gi et resultat.