Legitimiteten til studentdemokratiet må vere basert på at man kan vise til oppfølging og konkrete resultat
Det har vært mye fokus på Studentparlamentet (SP) og Irak i Universitas denne våren både gjennom leserinnlegg fra studenter, redaksjonelt og fra avisens kommentarplass. Etter at SP i februar ikke ville realitetsbehandle et resolusjonsforslag mot krig i Irak har vi blitt utsatt for til dels hard kritikk og leder av DNS har kalt studentpolikere feige.
I møtet 20.03 vedtok SP etter grundig debatt og med stort flertall en resolusjon mot krigen i Irak. I tillegg ble det vedtatt en intensjon om oppfølging av dette ved å knytte kontakter med frie irakiske studentorganisasjoner og delta aktivt og forpliktende innefor vårt kompetanseområde – kamp for studentrettigheter, studentorganisering og studentdemokrati. Som påpekt i Universitas lederartikkel 26.03 vil vi også utfordre UiO til å bidra innen sitt kompetanseområde – høyere utdanning og forskning – ved å opprette samarbeid med universiteter i Irak etter krigen.
SP har de siste årene hatt som policy å kun uttale seg i studentsaker, eller i forhold til internasjonal studentsolidaritet i tilfeller hvor vi samtidig deltar aktivt gjennom direkte eller indirekte samarbeid med lokale studentorganisasjoner. Et flertall i SP ønsker ikke å bruke sitt mandat til å vedta generelle politiske uttalelser uten oppfølging bare for syns skyld – resolusjon uten resultat. Det er gode grunner til at slik bør det være. Vi er valgt med et mandat til å representere studenter i saker med relevans for studentenes studiesituasjon. Dette betyr også å kjempe for rett til utdanning og demokrati for studenter utenfor Norge.
Udanning er en viktig forutsetning for å bygge et samfunn basert på demokrati og menneskeretter. I land som Colombia, Zimbabwe, Serbia og Palestina har krig i ulike former ødelagt utdannelsen for mange. Men der er også studentorganisasjoner som kjemper for fred og demokrati, og som ikke går av vegen for å kritisere egne myndigheter når urett blir begått. Dette er studentpolitikere som handler og ofte setter eget liv og helse i fare. SP har de siste årene jobbet for økt samarbeid med studentorganisasjonar i disse landene. Ikke først og fremst gjennom resolusjoner, men gjennom konkret handling og tiltak (samarbeidsprosjekt, seminar, utveksling, informasjonsarbeid) for å oppnå resultat.
SPs internasjonale arbeid og engasjement består av to hoveddeler. For det første bedre internasjonalisering ved UiO. Vi jobber for økt utveksling av studenter og forskere fordi et internasjonalt læringsmiljø i seg selv gir bedre utdanningskvalitet. For det andre internasjonal studentsolidaritet og kontakt med studentorganisasjoner i andre land. Utgangspunktet for dette er et ideal om gjensidig læring. Vi kan lære medstudenter i for eksempel Serbia, Zimbabwe og Colombia om vårt universitetsdemokrati. Samtidig kan vi lære mye av hvordan de greier engasjere og mobilisere studenter i kampen for bedre utdanning i en tid da kun 10 prosent benytter seg av retten til å stemme i Studentparlamentsvalget – en rett studenter i mange land må kjempe for med livet som innsats.
SP skal i 2003 videreføre samarbeidet med studentorganisasjonen i Colombia (ASEU) ved å sende en delgasjon til ASEUSs kongress i september, samt undersøke muligheter for varig samarbeid og erfaringsutveksling om organisasjonsbygging og studentdemokrati. Utdelingen av Studentenes Fredspris 2003 til Zimbabwe National Students Union (ZINASU) har gitt perspektiver på situasjonen for norske studenter og lært oss at i mange land henger kampen for bedre utdanning sammen med kampen for demokrati og menneskettigheter.
Dette er konkrete eksempel på at SP kan bidra til å sette fokus på konflikter som ofte drukner i nyhetsbildet. Legitimiteten til studentdemokratiet må vere basert på at man kan vise til oppfølging og konkrete resultat, ikke bare tomme ord!
