Takk for tierne!

Kahtrine Sund, leder Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

Det er vanskelig å presse utvikling inn i statistikk. FNs tusenårsmål vil sikre at alle barn skal være i stand til å gjennomføre grunnskolen innen 2015. Er antall barn som fullfører femte klasse et godt mål på utdanning som utviklingsfaktor? Hva skjer når fokuset på å få barn gjennom skolen overskygger oppbyggingen av et faglig solid utdanningssystem? Og hvilke følger har den internasjonale satsningen på tusenårsmålene for grupper som er usynliggjort i FN-dokumentet, slik urfolk er?

FNs tusenårsmål ligger til grunn for alle hovedmål i norsk bistandspolitikk, og lar seg vanskelig kritisere i seg selv. Skolegang, bekjempelse av hiv/aids og styrking av kvinners helse og deltakelse er gode og viktige mål. Men holder det? Faren er en politikk som endrer overflaten, ikke grunnforholdene. Vi ser en plasterpolitikk som mangler helhet og ikke strekker til for å lege strukturene som ligger til grunn for verdens skjeve fordeling av innflytelse og ressurser.

Ta tusenårsmålet om utdanning for alle innen 2015 som eksempel. Utdanning er en menneskerettighet og en viktig utviklingsfaktor i ethvert samfunn. Men SAIH tror ikke antall barn som fullfører grunnskolen er en god indikator på utdanning som utviklingsfaktor. Hvor mange års skolegang har læreren? Undervises det på barnas språk? Hvilken kompetanse ligger bak utarbeidelsen av læreplanene? Oppleves undervisningen relevant? Hvem legger premissene for utdanningens innhold og form? Kvalitet i grunnskolen, dyktige lærere og relevante læreplaner må sikres gjennom et solid høyere utdanningssystem. SAIH mener at en helhetlig utdanningsbistand krever økning i andelen bistand til høyere utdanning. Nettopp for å sikre langsiktighet, kvalitet og bærekraftighet.

Fra et urfolksperspektiv blir den manglende helheten ytterligere problematisk. Ifølge FNs Permanente Forum for Urfolksspørsmål kan tusenårsmålene komme til å bli en katastrofe for urfolk. Den typen utvikling målene representerer, med sitt fokus på ressursutnyttelse, infrastruktur, økonomisk vekst og modernisering, er regnet som en av de grunnleggende årsakene til urfolks problemer. Tusenårsmålene følger i dette sporet fordi de ikke har et integrert urfolksperspektiv; tvert i mot, urfolk er usynlig i dokumentet.

SAIH mener vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig – tenke kortsiktig og langsiktig på samme tid, være tålmodig og utålmodig på en gang. Vi kan ikke først oppnå skolegang for alle for senere å satse på høyere utdanning og kunnskapsutvikling. Grunnbehov som mat og medisiner må sikres samtidig som det bygges gode og bærekraftige strukturer som tar hensyn til lokale behov og variasjoner. Vi må tørre å spørre hva som skaper utvikling, hvem som definerer hva denne utviklingen bør være og ikke minst hvem som skal utvikles av hvem, i hvilken retning.

FNs toppmøte 14.-16. september vil legge premissene for arbeidet med tusenårsmålene fram mot 2015. Utdanning og urfolk er viktige prioriteter i norsk bistand. Nå har Norge mulighet til å tale for at hensynet til kvalitet på utdanning ivaretas gjennom økt internasjonal bistand til høyere utdanning, og for at usynliggjorte grupper som urfolk inkluderes i strategiene for de neste ti årene. SAIH vil utfordre den norske FN-delegasjonen til å jobbe for at fokuset på tusenårsmålene ikke skal gå utover langsiktighet og nyanser i internasjonal bistand.

Gjennom SAIH bidrar studenter i Norge til at dette fokuset opprettholdes. Takk for tierne!