Uetterrettelig om høyere utdanning

Bjørn Haugstad, statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet.

Debatt om utviklingen innen høyere utdanning er viktig, og jeg forstår at mange føler usikkerhet i en krevende omstillingsperiode. Imidlertid blir neppe omstillingen mindre krevende, eller bekymringene enklere å bære av at Norsk Tjenestemannslag (NTL) utgir en såkalt argumentrekke, «Universitetet blir foretak», som er spekket med ufunderte påstander og tvilsomme spekulasjoner. Jeg skal derfor tilbakevise så mange påstander som plassen tillater.

Brosjyren viser til at Regjeringen har bedt et offentlig utvalg vurdere om universitetene og høyskolene bør bli selvstendige rettsubjekt, gjennom en såkalt særlov. En hovedårsak er at vi mener at forskningens frihet og institusjonenes autonomi muligens kan sikres bedre dersom de gis større selvstendighet.

Første påstand er at universitetene i større grad enn i dag må tjene penger på studenter og forskning, og at bedriftsøkonomiske prinsipper blir viktigere enn god undervisning og god forskning.

– Feil. Finansieringssystemet og finansieringsnivået fra staten er uavhengig av organisasjonsform. Regjeringen har gjennom de siste to statsbudsjettene sørget for at universitetene og høyskolene er tilført over to milliarder kroner i økte ressurser, og varslet videre opptrapping. I det nåværende systemet er ressurstildelingen avhengig både av undervisningskvalitet og av forskningskvalitet. Grunnprinsippene i systemet forblir de samme, uansett organisasjonsform. Kvalitet i undervisning og forskning er selvsagt et mål uavhengig av økonomi, men også «bedriftsøkonomiske prinsipper» tilsier at institusjonene bør tilstrebe undervisning og forskning av best mulig kvalitet.

Andre påstand er at ledelsene vil få betydelig større fullmakter til å si opp ansatte og legge ned fag. Ved en eventuell overgang til arbeidsmiljøloven vil adgangen til midlertidig ansettelse faktisk kunne bli mindre enn dagens forskrifter under tjenestemannsloven. Dersom en institusjon velger å avvikle et fag vil de ansatte også innenfor dagens organisering kunne miste jobben. En annen organiseringsform endrer ikke dette. Med dagens lov har universitetene selv myndighet til å opprette og nedlegge fag opp til doktorgradsnivå. Unntaket fra dette er at departementet kan legge føringer på at fag skal opprettholdes, selv uten «tilstrekkelig søkning». Denne hjemmelen vil uansett kunne videreføres. Små fag er derfor like utsatt eller beskyttet i en ny organisasjonsform.

Tredje påstand er at forskningsfriheten trues. Det er redegjort ovenfor at hensynet til forskningsfriheten er en årsak til utredningen, ikke et potensielt offer for den. En særlov kan ivareta dette hensynet gjennom skreddersydde formuleringer. Det er ikke gitt at forskningsfriheten er tjent med at institusjonene står under direkte instruksjon fra en politisk utnevnt Statsråd, som i dagens lov.

Fjerde påstand er at «NHO-topper bestemmer». Brosjyren peker korrekt nok på at Paul Chaffey og Egil Myklebust er styremedlemmer ved Universitetet i Oslo. Jeg ber ikke om unnskyldning for at vi har bedt kompetente personer med bred næringslivserfaring og bredt samfunnsengasjement å påta seg verv som styremedlemmer. De øvrige eksterne styrerepresentantene er tidligere rektor ved Lunds Universitet, Boel Flodgren, og sjefsredaktør i Dagsavisen, Hilde Haugsgjerd. Hvordan dette kan ses som en del av en plan for «markedsliberalistisk» orientering, er for meg en gåte. Det indikerer vel snarere at vi balanserer ulike hensyn, også når vi utnevner eksterne styremedlemmer.

Det påhviler den som ønsker å bli tatt alvorlig i debatten om fremtidens universiteter å fremføre etterrettelige argumenter basert på mer enn mistenkeliggjøring av andres motiver. Universitetene er tjent med en åpen og ryddig debatt. Det burde også NTL bidra til.