UiO ønsker aktive studenter!

Arild Underdal, rektor ved Universitetet i Oslo

Som student har du muligheter til å være på å påvirke universitetets studietilbud, læringsmiljø og videre utvikling gjennom to hovedkanaler.

Som medlem av universitetssamfunnet – «akademisk borger» i tidligere tiders språkbruk – kan du øve innflytelse gjennom valgte studentorganer, gjennom studentrepresentasjon i styrer, råd og utvalg, og gjennom direkte henvendelser, debattinnlegg også videre. Alle styringsorganer ved universitetet skal ha minst 20 prosent studenter, med mindre annet vedtak fattes enstemmig. Studentene er representert i de fleste råd og utvalg på alle nivåer. Studentparlamentets arbeidsutvalg møter universitetsledelsen hver uke, og regelmessige møter holdes også ved mange fakulteter og institutter. Vi oppretter nettbaserte debattfora foran viktige valg og i særlig viktige prinsippsaker. Vi som sitter med lederansvar ønsker tilbakemeldinger og ideer som kan hjelpe oss til å gjøre en bedre jobb. UiO bruker faktisk ganske mye tid og krefter på å søke slike innspill, bl.a. gjennom studentevalueringer av undervisning og læringsmiljø.

Som «bruker» påvirker du universitetet gjennom de valgene du gjør – av studietilbud, undervisningsopplegg, veiledere med mer. Også måten du studerer på, eksempelvis bruken av lesesaler og av IT- og bibliotekstjenester, gir oss viktig informasjon om hva vi bør prioritere. Når utdanningspolitikken legger til rette for markedsstyring, blir denne kanalen særlig viktig. Det så vi kanskje aller tydeligst på 1990-tallet, da myndighetene og studentorganisasjonene samlet seg om målet «åpne universiteter» (i praksis begrenset til allmennfaglige studier). Det er en politikk som gjør søkningen til ulike studier til den viktigste mekanisme for fagdimensjonering.

Universitetsledelsen lytter med stor interesse på begge kanalene. Brukeratferd gir oss representativ og pålitelig informasjon om studentenes svar på universitetets tilbud, om studievaner, og i enkelte sammenhenger også om studentenes preferanser. Jeg har selv sett flere tilfelle der de valg den enkelte student gjør summerer seg opp til et budskap som avviker markert fra de synspunkter studentenes valgte representanter har gitt uttrykk for. Det sier ingenting om den saklige tyngden i studentrepresentantenes argumentasjon; også et mindretall kan selvsagt «ha rett». Men det forteller oss at den som interesserer seg for den menige students vurderinger og reaksjoner, gjør klokt i også å observere hennes atferd som «bruker».

Når det er sagt, vil jeg fremheve at UiO er særlig opptatt av å stimulere til god deltakelse i «borgerkanalen», av to grunner. Den ene er at slik deltakelse gir langt større muligheter for konstruktive bidrag og for begrunnelse og diskusjon. Ideer til endringer i undervisningsopplegg eller andre tiltak som kan forbedre studiekvaliteten lanseres, prøves og videreutvikles gjennom diskusjon i ulike fora. «Brukerkanalen» gir deg -med mindre den suppleres av mer inngående utspørring – bare mulighet til å akseptere eller forkaste eksisterende opplegg, og til å velge mellom tilbud som allerede foreligger. Den andre grunnen er at universitetet ønsker å stimulere til engasjement og samfunnsansvar. Din atferd som bruker forteller oss mye om hva som passer best for deg selv. Ved deltakelse i demokratiske prosesser kan du i tillegg gi uttrykk for hva du mener vil være best for fellesskapet, og forholde deg til andres oppfatninger og argumenter. Universitetet vil gjerne ha studenter som tar den utfordringen!

Nå tar det naturligvis (litt) tid å delta i slike prosesser, og en individuell nytte-/kostnadskalkyle for enkelthandlinger vil ofte vise at deltakelse ikke «lønner seg». Eksempelvis er sannsynligheten for at nettopp din stemme skal avgjøre et rektorvalg meget lav. I universitetssamfunnet så vel som i storsamfunnet må derfor bred deltakelse i «borgerkanalen» bygge også på norm- eller verdibaserte vurderinger. Grunnregelen er helt enkelt at den som ser demokratiske prosesser som verdifulle ordninger, bør bekrefte det ved selv å delta.