Universitetet – Et levende fellesskap av studenter og forskere

Eivind Osnes, rektorkandidat

Min visjon for Universitetet er et levende fellesskap av studenter og forskere som er entusiastisk opptatt av å vinne ny kunnskap og oppdage nye sammenhenger i kunnskapsuniverset. Som underkaster etablerte teorier og modeller ny prøving. Som tåler en faglig debatt, uten at fellesskapet brister. Som gjennom idédebatt bidrar til utviklingen av vårt demokrati og gjennom nyskaping til velstandsutviklingen i vårt samfunn.

En utopi? Slett ikke, jeg har selv opplevd entusiasmen i, og gleden ved dette fellesskapet, både som student og som ansatt. Men nå er trivselen og entusiasmen i ferd med å bli avløst av resignasjon. Mangel på ressurser hindrer utviklingen av både forskningsmiljø og læringsmiljø. Og tiden forsvinner i rapportering og søknadsskriving.

Utfordringen er:Hva kan vi gjøre for å snu denne trenden? Hva kan vi gjøre for å gjenskape entusiasmen?

Grunnforskningen er Universitetets basis. Uten den kan Universitetet heller ikke ivareta sin utdanningsoppgave. Universitetsutdanningen kan selvsagt ikke foregå i et forskningsvakuum, den må foregå i et forskningsnært miljø. Ellers opphører Universitetet å være universitet. Derfor må grunnforskningen få et løft. Våre politikere har lovet ressurser til nettopp dette. Landet er også i posisjon til å innfri løftene. Vi må nok fortsatt slåss for ressursene, men stemningen i næringslivet og blant politikerne er i ferd med å snu. Den naive tro på toppstyrt forskning og på nytten av de store programmene svekkes. Hvis vi spiller våre kort bra, kan Universitetet få betydelig større ressurser til sin grunnforskning. Til gjengjeld må vi bli bedre til å formidle forskningens resultater, og mye bedre til å informere om hva vi faktisk gjør og hvorfor det vi gjør er essensielt både for Universitetet som utdannings- og forskningsinstitusjon og for det samfunn Universitetet skal tjene.

Parallelt med opprustingen av grunnforskningen må vi fortsette utviklingen av vårt studietilbud. Den nye gradsstrukturen utfordrer oss til å bryte opp gamle mønstre og skape utdanningstilbud med nye, spennende fagkombinasjoner knyttet opp til våre beste forskningsmiljøer. Her ligger det store muligheter for Universitetet. Samtidig må vi utvikle gode læringsmiljø og nye og varierte lærings- og evalueringsformer. Studentene har lov å kreve det beste av oss lærere, og vi bør kunne vente at studentene gjør sitt beste for å lære.

Arbeidet med å realisere den nye gradsstrukturen krever samarbeid mellom lærere og studenter i og mellom grunnenhetene, der undervisningen foregår. Dette krever et funksjonsdyktig lokalt demokrati der studentene ikke sjaltes ut. Jeg er redd vedtaket om ansatte bestyrere og dekaner vil sette dette demokratiet ut av spill. I dette arbeidet er det også behov for åpne kanaler mellom grunnplanet og toppledelsen. Vårt forslag om en assisterende rektor for utdanning skal nettopp bidra til at grunnplanet blir hørt. Det er det motsatte av sentralstyring.

Skal Universitetet virkelig fungere som et fellesskap av lærere og studenter, må forholdene også legges til rette for at begge grupper kan delta i dette fellesskapet på heltid. Studentene må sikres finansiering og sosiale tilbud som tillater heltidsstudier, og de ansatte må få lønnsforhold som tillater full innsats fra deres side. Og så må det skapes møteplasser på campus også etter «vanlig arbeidstid». Studentkafeenes åpningstider må utvides, slik at ikke folk jages hjem eller på byen før tiden.

Noen av studentlederne påstår at dette programmet tar sikte på å bevare alt ved Universitetet slik det er i dag. De burde vite bedre. For det første: Universitetet er i forandring hele tiden og må være det, for grensene i kunnskapsuniverset flyttes stadig. Dermed bidrar Universitetet også til å forandre og skape nye behov i samfunnet, som så igjen presenteres for universitetet. «Den som ikke ser at Universitetet i Oslo har forandret seg, har sovet i timen,» sa dekanen fra SV-fakultetet til et panel av politikere før Stortingsvalget. For det andre: Hva ønsker samfunnet av Universitetet? I sin hilsningstale til årets nye studenter fra Aulatrappen sa statsministeren: «Universitetets oppgave er å søke ny kunnskap for kunnskapens egen skyld.» Det må bety at Universitetet først og fremst skal våge å være universitet. Uten at Universitetet ivaretar sin primærfunksjon, kan det heller ikke fylle sine øvrige viktige samfunnsfunksjoner.