Utdanning bare for de rike?

Kvalitetsreformen begynte engang som en drøm og er nå snart en virkelighet. Kvalitetsreformen vil nok være kontinuerlig arbeid, men det er ikke helt misvisende å si at reformen vil komme i gang fra høsten av. Likevel tror NSU neppe på en suksess allerede august 2003. Vedtakene har gått fort, og mange har jobbet skjorta av seg for å få alt til å passe i de nye boksene. Det er derfor viktig at institusjonene og departementet viser fleksibilitet i overgangen til den nye formen.

NSU er av den oppfatning at en reform i sektoren var nødvendig. Men lite tyder på at fremtiden vil stå stille. Det er derfor viktig at studentene og sektoren er tidlig på banen og setter premissene. Studentene var viktige premissleverandører forut for Kvalitetsreformen, og NSU ønsker å være tidlig ute og delta aktivt i debatten om høyere utdanning i framtiden også. Kvalitetsreformen var aldri mål i seg selv, men et steg mot noe enda flottere, men hvordan reformerer man en kvalitetsreform?

Kunnskap og utdanning er og vil være helt avgjørende for den enkeltes livsmuligheter og sosiale posisjon i fremtiden. Det er derfor viktig at vi sikrer alle en reell mulighet til å ta en kvalitativt god utdannelse. Nytten av kunnskap i samfunnet er mye mer enn økonomisk lønnsomhet. Verden i dag er en jungel. Ingenting er svart/hvitt, knapt nok rødt/blått. Vårt verdensbilde er i stadig endring, og unge menneskers kaosopplevelse står også å lese i valgdeltakelsen. Skal vi være rustet til å møte fremtiden, og skal vi sikre at flest mulig får være med dit med litt bagasje, er utdanning en viktig premiss.

Vårt kunnskapssamfunn handler om å ruste flere til å takle en stadig mer uoversiktlig verden. Det er ikke mulig, og bør heller ikke være ønskelig, å styre kunnskapen. Åpenhet, tilgjengelighet og demokrati blir de viktigste stikkordene.

Gjør vi utdanningen mer demokratisk og tilgjengelig? I disse kvalitetsreform dager er det tendenser til det motsatte. Er det en slik utvikling vi ønsker?

Det sitter for eksempel et lovutvalg nå og vurderer blant annet hvordan gratisprinsippet i høyere utdanning fungerer gitt en større grad av likestilling mellom offentlige og statlige institusjoner, og hvordan dette virker inn på konkurransen mellom private og offentlige utdanningsinstitusjoner.

For ryddigheten sin skyld må NSU få presisere at utdanning i Norge skal være gratis og det skal være for alle! Det er gledelig at Utdannings- og forskningsdepartementet gjennom statssekretær Bjørn Haugstad er klar i sin tale når de sier at departementet ikke har noen planer om å avskaffe gratisprinsippet. Dette står å lese i diverse medier og han understreket dette også da han deltok i en paneldebatt på NSUs vinterseminar 6. februar. Vi tar statssekretæren på ordet når han sier det, og håper departementet holder det de lover.

Demokratiet og åpenheten som er selve fundamentet for et kunnskapsideal og et likeverdig samfunn, trues når utdanning blir dyrt og rekrutteringen skjev. For ulikhetenes reproduksjon har velferdsstaten ikke klart å utrydde når det gjelder utdanning. Det er fremdeles akademikerbarn som går på universitetet, og den sosiale utjevningen har vært minimal. Derfor må vi ta problemet ved roten og la det frie valg av utdanning være styrt av ønsker og ikke av gjeldsangst!

Norsk høyere utdanning gjennomgår spennende endringer, men vi må ikke glemme å drømme av den grunn. Det er stadig nye utfordringer, og studentene akter å delta aktivt i debatten også i framtiden.