Veldig ensidig og litt totalitært

Kjell Sjøberg, bachelorstudent i religion og samfunn (RESA) ved Det teologiske fakultet (sic!) mener at presteutdanning og klassisk teologi ikke bør ha noen plass ved Universitetet i Oslo. Sjøberg mener at «naturvitenskapen nå har presedens når det gjelder spørsmål om hvordan universet er bygget opp…En realist vil derfor med rette kunne hevde at opplæringen av prester og imamer ikke har noe på et vitenskapelig universitet å gjøre.»

Sjøbergs ensidige «vitenskapsteoretiske» posisjon innebærer at det nok vil bli vanskelig for flere fag enn teologi å overleve på hans «grensespengende» universitetet. Det spøker for en rekke fag på HF og SV for ikke å snakke om JUS. En rekke disipliner og fag på disse fakultetene har det til felles med teologi at den empiriske verifikasjonen for dets gjenstander ikke overbeviser i et laboratorieforsøk. Innlevelse, differens, ansvarlighet, sosial kapital, disiplinering, normer og rettsregler er bare et aldri så lite knippe av termer som vil falle sammen dersom Sjøbergs kriterier skal gjøres gjeldende for hva som hører hjemme ved et universitet.

Til grunn for skråsikkerheten ligger nok likevel tanken om at «Gud» (Sjøberg: «skapelse, milrakler eller guddommelig dommedag») ikke kan bevises empirisk og derfor kan ikke teologi finnes ved et universitet. Men det er på dette punkt både Sjøberg og andre (ikke minst: Studentparlamentetes leder Braanen Sterri) er utrolig lite velorientert. Den moderne teologiens plass på de statlige europeiske universitetene (for eksempel: København, Helsinki, Lund, Åbo, Berlin, Frankfurt, Heidelberg, Tübingen, Oxford, Cambridge) og ved de sentrale amerikanske universitetene (for eksempel: Yale, Harvard, Princeton) er ikke vitenskapsteoretisk basert på en forutsetning om at Gud «finnes».

Det som finnes er kirker, mennesker (mange), fortellinger, tradisjoner, praksiser og bøker. Direkte og indirekte uttrykker alle disse kildene forestillinger, tanker og handlinger som skaper religionen kristendom. Dette er en så omfattende del av både vestlig og global virkelighet at det er all grunn til å studere og forske i både bredde og dybde.

Et grensesprengende, samfunnsengajsert og handlekraftig universitet ville sviktet kapitalt om det ikke tok teologi opp som et viktig fakultet. At det stadig er en en rekke mennesker som mener at Gud ikke «finnes», er det samtidig ingen tvil om. Men det kan knapt være et argument mot at forskningen og akademia skal forholde seg aktivt, konstruktivt og kritisk til den massivt omfattende tenkning, praksis og tradisjon som heter kristendom og kirke. Det ville i tilfelle være et totalitært standpunkt, slik det faktisk var i de fleste jernteppeland før 1989.

Jeg mener at Det teologiske fakultet har spilt, og skal spille, en sentral rolle for å akademisere og kritisk belyse kristendommen. Jeg tror det er til fordel for universitetet, samfunnet og det norske samfunet. Universitas (universitet) innebærer å samle de samlete fagkompetanser i en institusjon og la dem spille med og mot hverandre. I dag er det mer enn noen gang enighet om at ingen fagfelt kan monopolisere sin vitenskapsteori.

Ved forrige århundreskifte foregikk en viktig diskusjon om Universietet i Oslos (UiO) verdigrunnlag. Daværende rektor Brøggerslo fast at universitetet skulle være sekulært, dvs. at ikke teologien alene skulle være grunnlaget for universitetets forskning.

Jeg mener dette var et stort fremskritt til UiOs fordel. Det vil være et tilsvarende tilbakeskritt dersom snusfornuftig empirisme nå skal ta et tilsvarende monopol tilbake.