Vi har ikke råd til å la være å bry oss

Lørdag 10. oktober var noe mer enn navnedagen til Fridtjof og Frida, noe annet enn nasjonaldagen for Fiji og dagen for årets siste landskamp på Ullevål. Det var også Verdensdagen for psykisk helse, som har vært arrangert siden 1992. Hovedhensikten med innstiftelsen var å bekjempe stigma, samt bidra til økt oppmerksomhet og kunnskap omkring psykisk helse. Tradisjonen tro har Verdensdagen et overordnet tema, og i år var det livets overganger.

Noen overgangsfaser er mer eller mindre forutbestemte og planmessige (skolestart, ungdomstid, studier, foreldreskap, arbeidsliv) mens andre kan være plutselige og uventede (sykdom, dødsfall, samlivsbrudd, abort, økonomiske problemer, eksamensstryk). Felles for begge er at overganger er en selvfølgelig del av livet og kan føre til utvikling, endring og vekst. Samtidig kan erfaringene vi gjør oss være smertefulle, vonde, fylle oss med tvil og usikkerhet. Dette forteller oss at psykologiske forhold er like mye en del av naturen som vårt daglige brød. Vi trenger å spise godt og næringsrikt, på samme måte må vi ta vare på og ernære vårt psykiske liv på en best mulig måte.

Livet som student er i høyeste grad et liv preget av overganger: For mange innebærer det å flytte hjemmefra til et nytt studiested etablering av vennskap og nye sosiale nettverk, og ofte presenteres en for nye normer og verdier. Samtidig øker kravene til prestasjoner og mestring. Overgangen fra kjente rammer til å stå alene som student kan være tøff nok i seg selv. I tillegg kommer psykiske påkjenninger som kan ramme oss alle. Dødsfall i familien, sykdom, kjærlighetssorg og eksamensstryk er vanskelig å takle i seg selv, enda verre blir det når det vante sikkerhetsnettet er flere hundre mil unna. Oslo som studentby tiltrekker seg studenter fra hele landet og hele verden, hvilket betyr at mange er langt hjemmefra hvis ulykken rammer. For å forebygge at negative livshendelser skal utvikle seg til psykiske problemer er flere ting viktige. Det er nødvendig med både et sikkerhetsnett som kan fange opp de som trenger hjelp og medmenneskelighet fra omgivelsene. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sitt tilbud er en del av det sikkerhetsnettet.

Hvordan mestre livets overganger best mulig? Vet vi nok om overgangsfasenes betydning for vår psykiske helse? Overgangsfaser er forbigående foreteelser, og de fleste som får psykiske vansker blir bra. Imidlertid er det ofte avgjørende for tilfriskning og positive utviklingsløp at hjelp og behandling er gjort kjent, tilgjengelig og benyttet. Psykiske problemer er som andre problemer, enklest å løse eller avverge tidlig. Målet er ikke å få behandlet flest mulig, men å unngå at studentene trenger langvarig og ressurskrevende behandling. Det er best både for studentene og for statskassen. Folkehelseinstituttet la nylig frem en rapport hvor beregninger viste at psykiske lidelser koster samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig, hvor tapt arbeidsfortjeneste og trygdeutgifter utgjør brorparten.

På verdensbasis har 30 prosent av befolkningen en eller annen form for psykisk lidelse, og vi vet at 2/3 av disse ikke vil få noen behandling, selv i landene med flest ressurser. I Norge vil halvparten av befolkningen få en psykisk lidelse i løpet av livet. Noen er studenter som kan sitte ved siden av deg både på lesesal og forelesning. De vanligste psykiske lidelsene er angst, depresjon og alkoholmisbruk, og utviklingen tyder på at startalderen for disse synker.

Det er nødvendig med et fokus og et fast grep om temaet psykisk helse. Nettopp kunnskap og åpenhet er en nødvendig del av arbeidet med å forebygge og behandle psykiske problemer.

Psykisk helse er noe alle har, og uhelse er noe alle kan rammes av. Studenter trenger å bli gjort kjent med hva som påvirker den psykiske helsen og hva de selv kan gjøre for å ivareta både sin egen og andres psykiske helse. Vi er avhengige av å føle nærhet og trygg samhørighet med andre, vi har behov for å oppleve mestring og mening i tilværelsen, og vi må balansere livsforventningene våre slik at de virker oppbyggende snarere enn nedbrytende.

Vi må våge å snakke om vår psykiske helse. Vi må spørre hverandre om hvordan vi egentlig har det og vi må huske å bry oss. Vi har ikke råd til å la være.

Rune Olsen, psykologspesialist ved Studenthelsetjenesten; Jomar Talsnes Heggdal, studentpolitiker, Universitetet i Oslo