Vi trenger flere utenlandsstudenter

Norge trenger en samlet strategi for å stimulere til studier i utlandet, samarbeid mellom norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner og rekruttering av høyt kvalifiserte utenlandske studenter til Norge.

Globalisering medfører ikke bare økt flyt av varer og tjenester, men også av kunnskap. Kommunikasjonsteknologi gjør at oppfinnelser og innovasjoner spres raskere mellom land. Dette gir store gevinster for hvert enkelt land, men skjerper også kampen om kompetansen. Selv om nye kommunikasjonsformer har revolusjonert hverdagen, er det fortsatt slik at den viktigste kunnskapsoverføringen mellom land skjer gjennom mennesker som fysisk flytter på seg. Det har vært viktig og nødvendig for Norge å sende studenter ut for å lære og ta med seg fagkunnskap og kulturell kompetanse tilbake. Det begynte med København i den tiden vi enda ikke selv hadde noe universitet. Siden har vi hatt en god tradisjon for å sende studenter til viktige samarbeidsland. I de første tiårene etter krigen var utenlandsstudier en nødvendighet, fordi studieplasser ikke var tilstrekkelig utbygd hjemme. Derfor er det en alvorlig tankevekker at tallet på norske utenlandsstudenter nå går tilbake nettopp i en periode hvor globaliseringen øker. Antallet norske studenter i utlandet utgjør nærmere 19 000 personer. Det har vært en tilbakegang på 11,5 prosent siden studieåret 2003-04. Tradisjonelle studieland som USA og Tyskland får stadig færre norske studenter. Teknologiske fag har ikke den dominerende stillingen blant utenlandsstudiene som før.

NHO er urolig over denne utviklingen. Det svekker rekrutteringsgrunnlaget for norsk næringsliv og gjør at vi går glipp av den internasjonale kompetansen vi trenger som samfunn. Jeg vil spesielt peke på behovet for flere studenter i de land vi har mye samhandel med, og hvor forskning og utvikling står sterkt. Flere norske studenter bør ta hele eller deler av utdanningen utenlands ved læresteder av internasjonalt format, særlig i land som Tyskland og USA som er viktige for oss i handelsmessig forstand. For å stimulere til dette må studiefinansieringen brukes aktivt som virkemiddel. Dagens regler for godkjenning og finansiering av utenlandsstudenter bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å understøtte en politikk for internasjonal mobilitet. Utdanning fra USA og ikke-vestlige land blir i dag ikke godkjent som likestilt med norske utdanninger. Hovedgrunnen er at skolegangen i disse landene er 12-årig, mens Norge har et 13-årig skoleløp. Førsteåret ute blir derfor sett på som tilsvarende sisteåret på videregående hjemme. Dette må endres. NHO anbefaler myndighetene å gjeninnføres støtte til første året av en bachelorutdanning i ikke-vestlige land og USA. Vi mener også det er nødvendig å gå gjennom andre sider av studiefinansieringen for å motivere til studier i land som er viktige handelspartnere for Norge og innenfor fagområder som blant annet realfag.

Norge må konkurrere globalt om gode hoder og dyktige hender. Skal vi være globale, så må vi i større grad studere og arbeide ute, og tiltrekke oss studenter og høyt kompetente arbeidstakere utenfra. Det må utformes en politikk for dette, en politikk som gjør det attraktivt å studere på de gode lærestedene ute og hjemme. Det må også legges til rette for at utenlandske studenter kan bli i Norge etter avsluttede studier. Dette er blant de spørsmålene NHO nå er opptatt av å få satt på dagsordenen i tiden fram mot vår årskonferanse i januar, Kunnskapslandet Norge, som vil være starten på et systematisk arbeid med disse kompetansepolitiske utfordringene.