LITE REPRESENTATIVT: Den journalistiske dekningen av Afrika er for dårlig, mener kronikøren.

Vi trenger ikke positive bilder av Afrika

Mangel på kritisk god journalistikk fører til stereotype bilder av Afrika, mener kronikkforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
LITE REPRESENTATIVT: Den journalistiske dekningen av Afrika er for dårlig, mener kronikøren.

Våre bilder av land i Sør og kontinenter, som Afrika, påvirker hvordan vi som samfunn forholder oss til Sør. Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) mener at vi ikke trenger positive bilder av Afrika, men riktige bilder.

I en globalisert verden er de fleste enige i at relasjoner Nord-Sør er avgjørende for økonomisk og menneskelig utvikling. Afrikanske land taper derfor på at Afrika blir fremstilt som bestående kun av konflikt, korrupsjon og stater i oppløsning. Som et motsvar på stereotypene avholdt Utenriksdepartementet i høst konferansen «Nye bilder av Afrika», der man gjennom utvalgte suksesshistorier fokuserte på positiv utvikling i Afrika. Aftenpostens eneste dekning av konferansen var en artikkel om Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf med overskriften «Ba Norge om hjelp». Johnson-Sirleaf deltok på konferansen for å trekke frem den positive utviklingen i Liberia: fra korrupsjon og vold til en stabilisert økonomi og Afrikas første valgte, kvinnelige president.

Aftenpostens dekning viser en holdning der det eneste verdt å rapportere fra Afrika ved siden av voldelige opprør, er Norges innsats for å skape utvikling. Når det fra tid til annen trekkes frem «solskinnshistorier» er disse ofte om norske bistandsprosjekter som har ført til at folk får det bedre. De intervjuede er gjerne representanter fra den norske organisasjonen, en lokalt ansatt funksjonær som priser hva organisasjonen gjør for mottagerne og en vestlig ekspert. Hvorfor intervjues ikke en uavhengig lokal myndighetsperson eller forsker? Dette er dårlig journalistikk og fører til en overrepresentasjon av «oss» som den hjelpende, og «dem» som passive mottagere uten mulighet for å presentere egen agenda eller refleksjon.

Skal vi få nye bilder av Afrika kreves det godt journalistisk arbeid.

Vi trenger ikke flere positivt vinklede historier, men kritisk, god journalistikk som presenterer et representativt bilde av situasjonen. Skal vi få nye bilder av Afrika kreves det godt journalistisk arbeid! Som Guro Almås, daglig leder i Fellesrådet for Afrika, skrev etter Aftenpostens oppslag: en burde heller dekke Liberias arbeid for å regulere og sikre seg inntekter fra diamanteksporten, eller utdanningen av kvinnelige politibetjenter. Tiltak som disse er langt viktigere i Liberias utvikling enn eventuell norsk «hjelp».

SAIHs Årsmøte vedtok før jul en resolusjon som kritiserte TV-aksjonen for dårlig journalistisk arbeid som bidrar til å forsterke og opprettholde et unyansert bilde av Sør. En reagerte spesielt på TV-aksjonens bruk av folkereportere. Den «norske hjelperen» møtte AIDS-syke barn som ble fremstilt med tårevåte blikk og med passive foreldre som barnevakt. Budskapet blir at «de» trenger hjelp, og at det er din hjelp som utgjør forskjellen. Bistand er bare en, ofte liten, del av den utviklingen som skjer i afrikanske land. En utvikling som ikke hadde vært mulig uten afrikanske initiativ og ressurspersoner. Hvis vår giverglede overskygger muligheten for afrikanere til å ha en agenda og bli sett som aktører vi ønsker å samarbeide med, vil Afrika aldri kunne skape substansiell utvikling. At NRK legger seg på dette nivået, burde føre til triste miner blant dem som ønsker at det skapes endring.

Center for the Study of AIDS på University of Pretoria, Sør-Afrika, jobber med AIDS og fokuserer nettopp på å skape endring. I sitt arbeid med studenter og universitetsansatte i regionen har de kommet til at man kan se for seg fremtiden i det sørlige Afrika på to måter: En mangelanalyse med fokus på Afrika som en katastrofe; eller et syn på AIDS som en mulighet. Et syn, som uten å utelukke traumet AIDS, ser på utfordringer og fokuserer på håp. Konklusjonen er at å hanskes med AIDS er å hanskes med ideer, visjoner, refleksjon, håp og muligheter. SAIH er stolte over å ha senteret som en av sine partnere i arbeidet for og med endringsaktører. En av betingelsene for dette samarbeidet er pengene norske studenter bidrar med over semesteravgiften. Vi tror at også vi som norske studenter kan være med på å skape den fremtiden vi forestiller oss, gjennom å ta i mot intellektuelle utfordringer og stille spørsmål ved sjablongmessige bilder av Afrika. Takk for tierne!

Powered by Labrador CMS