Vi spør
Kunsten å være på budsjett
Denne uka blir Universitas sine lesere servert tips fra matinfluenser Thea Engvik om hvordan man kan handle mat på et studentbudsjett. Dette fikk imidlertid Vi spør-redaksjonens økonomiansvarlige og desidert dyktigste pengeforvaltere, Richie og Royal til å tenke: Det må da være mye annet der ute som kan gjøres på en mer studentbudsjettvennlig måte! Dermed tok de på seg oppdraget å hjelpe alle de som måtte befinne seg i deres sko å komme nærmere realiseringen av den interessekonflikt de står i, nemlig å kunne nyte livets finere ting mens bankkontoen permanent befinner seg i det limboete som er et studentbudsjett.
– Hei.. Dette er et museum?
– Hei!
– Ja, perfekt! Jeg vil investere i kunst, men er på studentbudsjett. Hva sier du til det?
– Ehm, hva tenker du på?
– Hva er liksom i snakkende øyeblikk det billigste bildet dere tilbyr? Jeg tåler også litografier.
– Vent, så du ringer fra ett museum og lurer på hva et annet museum kan tilby av kunst?
– Nei, jeg ringte ikke fra et museum. Jeg trodde du var det først!
– Åja, jeg er et museum!
– Ja, nettopp.
– Assa, et museeum selger ikke kunst.
– Åja, hva er vitsen da?
– Det er jo å forvalte og tilgjengeliggjøre kunsten til offentligheten.
– Ja så det blir litt som en bilforhandler liksom?
– Nei, en bilforhandler selger jo biler.
– Morsomt du skulle nevne bilforhandlere! De driver jo med noe som heter leasing, altså man kjøper ikke, men betaler for å bruke… Skjønner du hvor jeg vil hen, eller?
– Ja. Vi holder ikke på med det.
– Men dere kan jo fått en sånn leasingordning…
– … vi leier jo ut kunst til andre kunstinstitusjoner.
– Men ikke til oss på studentbudsjett?
– Nei.
– Vi har jo lite spenn, men vi har både tid og fleksibilitet. Hva med om jeg låner på nattestid når museet uansett er stengt. Så sparer dere penger på nattvakter og!
– Nei, det tror jeg ikke vi gjør, hehe.
– Leie til eie da! Sånn som hos OBOS? Sånn at vi eier halvparten hver?
– Det holder ikke et museum på med.
– BSU, jeg tenker KSU, Kunstsparing, finnes noe sånnt?
– …
– Jeg mener så vanskelig hadde ikke Pål Enger det i sin tid.
– Ja, nei, det kan du si.
– La oss si jeg ikke vil ha selve kunstverket, jeg vil bare kunne si at det er mitt. Jeg kunne betalt en liten slant for at det stod en plakett under med mitt navn på.
– Nei, men hvis du donerer et kunstverk til oss kunne det hende at du kunne fått navnet ditt på en sånn plakett i fremtiden.
– Det er ikke spesielt studentbudsjettvennlig! Vil du vurdere din stilling som studentkulturfiendtlig eller?
– Blir dette publisert eller?
– Det kan du banne på! Vi snällast!