Kvinnene kommer

Kvinnene har de siste årene tatt over utdanningsinstitusjonene. De er i flertall blant studentene på en mengde prestisjetunge studier, og jentene banker gutta i det som finnes av karakterstatistikker. De ti siste årene har omtrent like mange menn som kvinner tatt doktorgrad. Men: Fortsatt er under 20 prosent av norske professorer kvinner.

Få tilsettinger

I 2004 vedtok Universitetet i Oslo (UiO) en toårig handlingsplan for likestilling. Tallene for 2005 viser at UiO hittil har nådd måltallet på 30 prosent nytilsatte kvinner i professorstillinger, og målet for faglige lederstillinger er også nådd. Universitetet er altså på rett vei. Samtidig havnet UiO godt under målene for professor II- og førsteamanuensisstillinger.

– Vi kom egentlig ikke i gang før i 2005, og det er vanskelig å se korttidseffektene. Spesielt fordi det er ganske få tilsettinger i året. Men vi har satt i gang mye som vil kunne gi resultater på sikt, sier Hege Eidstuen, likestillingsrådgiver i organisasjons- og personalavdelingen ved UiO.

Noen av tiltakene i planen er:

• Nettverksmøter
• Ulike stipender
• Lederopplæring for kvinner
• Mentorordning i tillegg til vanlig veiledning
• Undersøkelser på de ulike fakultetene

Undervisningsfri hjelper

Et annet tiltak som har vist seg effektivt er undervisningsfri for kvinnelige førsteamanuenser, slik at de får tid til å forske og oppnår professoropprykk. Anette Eleonora Gunnæs, førsteamanuensis i fysikk, har planer om å benytte seg av ordningen.

– Jeg kommer til å søke. Ikke først og fremst for å bli professor, men fordi jeg har veldig lyst til å bruke mer tid på forskning, sier hun, og understreker hvor viktig det er at forholdene legges bedre til rette.

– Jeg var veldig heldig og fikk barnehageplass her på Blindern. Men det er fortsatt for få, og dette burde fakultetene fokusere mer på om de ønsker å øke kvinneandelen, sier hun.

Best i klassen

I 2004 var 21,3 prosent av professorene ved UiO kvinner. I fjor var andelen 21,6 prosent. Framgangen er altså ikke enorm. Men UiO er faktisk bedre enn de fleste.

Kari Nyheim Solbrække, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet, holdt i forrige uke et innlegg på likestillingskonferansen «Et trinn opp». Sammen med professor Kari Melby har hun vurdert universitets- og høgskolesektorens arbeid for likestilling. De fleste institusjonene jobber for dårlig. Men Universitetet i Oslo kommer best ut av det, sammen med Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet.

– UiO har mer konkrete og forpliktende planer enn de andre institusjonene, og har gjort mye bra. Men jeg savner en tydeligere likestillingsprofil i de mer overordnede planene, sier Nyhus Solbrække, som selv har doktorgrad i sosiologi fra UiO.

Ny plan

Inga Bostad, viserektor ved UiO, satt selv i salen under «Et trinn opp»-konferansen.

– Vi skal presentere en ny likestillingsplan til sommeren, og jeg er overbevist om at mye bør gjøres bedre. Vi kan ikke slå oss til ro med de tallene vi har nå, sier hun.

I 2006 er 3,1 millioner kroner disponible til likestillingsarbeid ved UiO. Det er hittil kommet inn søknader på til sammen 2,4 millioner kroner, og begge deler er det høyeste noensinne.

Se også kronikk side 23.