Studiestøtten må økes til 1,5 G

Mens debatten om studiestøtten går sin vante gang, er det viktig at vi tar innover oss konsekvensene av dagens utilstrekkelige ordning. For i dag er mange studenter fanget i en evig tidsklemme, i et forsøk på å sjonglere fulltidsstudier og økonomiske forpliktelser. Lånekassen sitt slagord er «Vi gjør utdanning mulig», men er det egentlig sant?

La oss ta en titt på en hovedkostnad for studenter: SiO-hybler nærmer seg en månedlig leiepris på skremmende 8.000 kr, mens lånekassen månedlig utbetaler 9.408 kr i lån og stipend. Etter månedskortet er betalt, sitter vi igjen med knappe 900 kr til livsopphold og andre nødvendigheter. Vi trenger ikke Hallgeir fra Luksusfellen for å se at dette regnestykket ikke går opp. 

Lånekassen gjør utdanning mer tilgjengelig, men for mange blir finansiering av studier gjennom Lånekassen alene en illusjon. Opp mot halvparten i SSB sin undersøkelse om studenters levekår fra 2021 oppgir at de jobber fordi bistanden fra Lånekassen ikke strekker til. Kanskje er det deltidsjobbene som fortjener slagordet «Vi gjør utdanning mulig»?.

Å jobbe ved siden av å studere fulltid har noen udiskutable fordeler, som for eksempel erfaring og nettverksbygging. La oss likevel være ærlige om de klare ulempene det også fører med seg. Deltidsjobben frarøver nok timer til at over 40 prosent oppgir den som grunnen til at de er forsinket i studiene sine. 

Vi i Naturviterne insisterer på at studiestøtten må økes til 1,5 G med en årlig justering i takt med trygdeoppgjøret. Vi tror på en visjon der alle i Norge har like muligheter til å fullføre en utdanning, uavhengig om familien din bor i en by eller en bygd, og uavhengig om familien din er bønder eller børsmeglere. Jeg kan ikke annet enn å tro at Sandra Borch er enig med oss, men det vil handlekraften avsløre. Vi trenger ikke velvalgte ord, vi trenger at Lånekassen gjør utdanning mulig.