Langt fra likestilling

«- Kvinner i styret? Noen som har noen innspill?

Stillhet.

– Neivel?

En av de 20 mennene i styrerommet skrur på høreapparatet.

– Javel. Da kan De hente inn rullekaken, frøken Lunde.»

Slik begynner en av BIs nye reklamefilmer. Og rett skal være rett: I styret har BI Nydalen en kvinneandel på 50 prosent. Men i vitenskapelige stillinger er det langt, langt verre. Der er BI en versting.

– Svært umoderne

Kari Nyheim Solbrække, seniorrådgiver i Universitetets- og høgskolerådet, har sammen med professor Kari Melby vurdert universitets- og høgskolesektorens arbeid for likestilling. Og de private høgskolene, med BI i spissen, er klart verst.

– De jobber ikke med likestilling i det hele tatt. I hvert fall ikke på noen måte vi fanget opp, sier Nyheim Solbrække, og understreker at BI må forstå at likestilling og kvalitet henger sammen.

I dag er ingen av de ni instituttlederne ved BI kvinner. Og de fem kvinnelige professorene ved høyskolen utgjør kun 8,2 prosent av BI-professorene.

– BI ønsker å framstå som en moderne og dynamisk institusjon. Men på dette området framstår de som svært umoderne, sier hun.

Nytt utvalg

Wenche Nilsen er ny organisasjons- og kommunikasjonsdirektør på BI. En av hovedoppgavene hennes er å gjøre noe med likestillingssituasjonen. I 2004 ble det egentlig startet et likestillingsarbeid på BI. Men på grunn av flytting til Nydalen og rektorbytte, har prosjektet ikke kommet i gang før nå.

– Vi har vært opptatt av likestilling lenge. Men det er først nå vi har begynt å jobbe systematisk med det, sier Nilsen.

BI har satt i gang flere tiltak, blant annet:

# Handlingsregler for seksuell trakassering

# Offentlig utlysning av alle faglige stillinger

# Revisjon av belønningssystemet.

I tillegg etablerer høyskolen et likestillingsutvalg innen 1. mars i år.

– Nå vil vi blant annet se på hvordan det er på tilsvarende institusjoner, som for eksempel Norges Handelshøgskole, sier Nilsen, som mener det går sakte, men sikkert framover.

Da hun begynte på BI for snart 20 år siden, var det ingen kvinnelige professorer.

Mot kvotering

Da Anne Welle-Strand ble tilsatt som professor i utdanningsledelse for to år siden, ble hun den andre kvinnelige professoren ved BI.

– Jeg tror den største årsaken til ubalansen er fagene vi har her. Det er også slik at de fleste av de kvinnelige professorene her nå tilhører fagområder som ikke er av de tradisjonelle BI-fagene, sier Welle-Strand.

Hun mener det ofte er en fordel, mer enn en ulempe, å være en av få kvinner.

– Når vi er færre, er det enklere for hver enkelt av oss å bli hørt. For eksempel er det krav til kvinneandel i ulike utvalg, og siden vi er færre å ta av, får vi mye å gjøre. Ofte vel mye, sier hun.

Selv om 91,8 prosent av professorene ved BI i dag er menn, er ikke Welle-Strand tilhenger av kvotering til de øverste faglige stillingene. Hun tror de fleste institusjoner ønsker kvinner i toppen, men mener det viktigste er at den som søker er kvalifisert.

Ingrid Eltorn, leder i Studentforeningen ved BI (SBiO), er enig i at kvaliteten på undervisningen og forskningen er det viktigste. Samtidig tror hun situasjonen vil endre seg.

– Det er synd, og historisk har ikke næringslivet vært så åpent for kvinner. Men jeg tror vi vil se en bedring når man søker etter flere perspektiver, sier Eltorn.