Studentlederne som ropte ulv

NSO-leder Sigve Næss Røtvold og leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus Elisabeth Gjedrem Johansen reagerer sterkt på at studiestøtten øker med 0,1 prosentpoeng mindre enn forventet prisvekst. Det fører til at «studentene får det mye trangere neste år», ifølge NSO-lederen.

Det er sant at studentene ofte nedprioriteres i politiske og økonomiske beslutninger. En heltidsstudent som ikke jobber ved siden av studiet, lever under fattigdomsgrensen i Norge. En privat hybel i Oslo koster i snitt 12.750 kroner, som er over 2000 kroner mer enn studiestøtten i måneden. Det er mange gode grunner til å være sinte og rope høyt om en haltende studentøkonomi. 

Men stemmer det virkelig at statsbudsjettet gjør økonomien «mye trangere»? At studiestøtten skal økes med 2,1 prosent, og ikke 2,2 som er forventet prisvekst, vil si at studenter får 3500 kroner mer neste år, i stedet for 3670 kroner. I praksis betyr det at studenter får 170 kroner mindre. I året. Det er mindre enn én sixpack med pils. At det er dette studentlederne har hengt seg opp i, forstår jeg ikke. NSO-Sigve mener det er uholdbart, fordi studentene allerede går «5450 kroner i minus hver eneste måned». Han henter tallene fra NSOs eget studentbudsjett, som blant annet opererer med at alle studenter bruker 1 085 kroner i måneden på klær og sko og 895 kroner på «personlig pleie». Det er kanskje ikke helt der skoen trykker. 

I tillegg er det verdt å nevne at det faktisk har skjedd et voldsomt løft i studentøkonomien de siste fire årene. En student i dag har 3600 kroner mer å rutte med i måneden enn i 2021. Det virker som om NSO og gjengen nærmest har øvd inn en rekke fraser de kan lire av seg når journalister ringer for å få reaksjoner. Er de så vant med å være sinte at de går på autopilot hver gang det skjer politiske endringer? Det er i alle fall inntrykket jeg sitter igjen med. 

Jeg er en ivrig tilhenger av å sparke oppover og gi makthaverne kraftig kritikk, noe som ofte behøves. Men det er også viktig at vi velger våre kamper her, og ikke roper «ulv, ulv». For når ulven virkelig kommer, trenger vi å bli tatt på alvor.