Leder
Vi er ikke en fri, uavhengig avis
Denne uken var det tildelingsmøte i Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT). Dette er et årlig møte hvor VT deler ut midler til ulike studentorganisasjoner, inkludert Universitas.
I år var potten på over to millioner kroner, så dette er ikke snakk om småpenger. VT består av representanter fra de ulike studiestedene, hvor UiO og Oslomet har desidert flest.
Budsjettkomiteen som innstiller hvilke summer de ulike tildelingene, har brukt ukevis på å fordele midlene. De har invitert hver enkelt søkerorganisasjon på intervju og spørsmålsrunder for å finne ut hvordan man best mulig deler potten så alle får det de trenger. Det er et veldig nøye og viktig stykke arbeid de har gjort. Så hva er problemet?
På samme dag som tildelingsmøtet ble det fremmet to drastiske og radikale endringsforslag. Jo Hammervold fra BISO, BIs studentorganisasjon, foreslo å kutte studentmediene med til sammen nesten 600 000 kroner: Radio Nova med 432 000 kroner, og Universitas med 150 000 kroner. Disse forslagene ble heldigvis ikke vedtatt, men dette vitner om et stort problem i studentkulturen. At det er mulig for en representant å foreslå å kutte så enorme, sårt trengte summer, uten å i det minste gidde å ha noen form for dialog med oss i forkant, er for meg helt sjokkerende. Vi fikk ingen mulighet til å forberede oss på det som kom, og at kuttforslaget på over en halv million kom på så kort varsel, viser at Hammervold driter i å høre vår side av saken før forslaget fremmes.
Denne fadesen peker igjen på et enda større, systematisk problem: Vi er ikke uavhengige, frie medier. Det som tilsvarer VTs tildeling i «voksenverden» er pressestøtten. Medietilsynet har ansvaret for denne ordningen, og skal sikre at vi har et mangfold av redaktørstyrte medier og en bred samfunnsdebatt i Norge. Det betyr at det ikke er Stortinget direkte som kan stemme over hvilke aviser som skal, eller ikke skal få pressestøtte. Noe annet hadde vært et alvorlig demokratisk problem. Men nettopp slik er det for studentpressen.
Politikerne vi lager kritisk journalistikk om, har direkte innflytelse over vår økonomi.
Både Universitas og Radio Nova er redaktørstyrte medier på samme linje som VG, Aftenposten og NRK. Men til forskjell fra dem, har politikerne vi lager kritisk journalistikk om direkte innflytelse over vår økonomi. Det betyr i praksis at hvis studentpolitikerne ikke liker å bli skrevet kritisk om i avisa, som er grunnleggende i vårt prosjekt, så kan de kutte støtten vår. Det er definisjonen på en ufri presse.
Vi kommer aldri til å bøye oss for slike pressmidler. Men at studentpolitikerne i det hele tatt har muligheten til å utøve en slik direkte makt, beviser at hele systemet er en ren farse.