Bjørnetjeneste

Det har kommet sterke reaksjoner etter at det ble kjent at Det humanistiske fakultet (HF) vurderer å erstatte fakultetets eneste professorat innen Afrikastudier sør for Sahara med et som tar for seg et annet fagfelt «med fokus på Afrika.» Instituttleder ved IKOS Arne Bugge Amundsen prøver å roe gemyttene ved å si at prioriteringene «bare er en plan». Bare en plan? For oss er en plan noe konkret en setter ned på papiret som en – såfremt mulig – har tenkt å holde seg til.

For å forstå andre kulturer, må du ha kompetanse innen språk og kultur. Forsvinner studiet, forsvinner også denne kompetansen. Uten språk- og kulturkompetanse, ingen forskning. En ting er å sløyfe et fag, en annen ting er hvilket fag man velger å sløyfe. Når landets største universitet planlegger å kutte i verdens nest største kontinent, skyter de seg selv i foten, og risikerer å miste noen av de mest engasjerte studentene de har i internasjonalt rettede fag. Følger HF planene sine, kan vi i verste fall ende med et meget innadvendt universitet.

I slutten av mars 2006 ble det generert en liste over 30 konkrete tiltak for tilrettelegging av økt internasjonalisering ved Universitetet i Oslo (UiO). I midten av oktober 2007 er kun ett av forslagene behandlet. Har det hele blitt nok et dokument for skrivebordsskuffen? Det er greit nok at arbeidet med lønns- og personalsystemet POLS har gitt UiO hodebry siden systemet ble startet – et system som også ga UiO refs fra Riksrevisjonen på en pressekonferanse i går. Vi kjøper ikke POLS som en helhetlig forklaring på hvorfor 29 av tiltakene ikke er gått nærmere i sømmene.

Mye tyder på at UiO må lære seg å sjonglere med flere baller i luften på likt. Én problemstilling kan ikke luke ut en annen på denne måten.