Byråkratiet Lånekassen

LEDER:

Historiene om Lånekassens rigide papirmølle er mange. Det er ikke sjeldent man hører om hvordan studenter har støtt på problemer i møte med Lånekassens byråkrati. I denne ukas Universitas kan du lese om hvordan to studenter i en vanskelig situasjon ble offer for nettopp dette byråkratiet. Denne saken skiller seg imidlertid fra den ordinære klagesangen fordi disse studentene grunnet sykdom hadde ytterligere behov for støtte i form av ekstrastipend. Det handler om dem som trenger støtten mest.

Den lange behandlingstida kommer av at alle søknadene må behandles manuelt. «Lånekassen har ikke mulighet til å prioritere mellom søknader», sier Inge Hilde Kitterød, avdelingsdirektør i Lånekassen. Spørsmålet om de burde ha det, tvinger seg fram. På den ene siden vil dette føre til mer byråkrati, men på den andre siden kan man hindre at de studentene som er mest avhengige av støtten, blir stående uten i flere måneder. Det er støtten som gjør dem i stand til å ta utdannelse.

Når det er nettopp støtteordningenes kompleksitet som skaper lang behandlingstid, sitter man igjen med en ordning som virker mot sin hensikt. Menneskene som trenger støtten mest, er de som ender opp med å måtte gå den lengste veien for å få den. Klagesangen mot NAV er både gammel og lang. Forhåpentligvis klarer Lånekassen nå å ordne opp i sitt byråkrati før tilfeller som dette blir hverdagen også for studenter som er avhengige av finansiell støtte.