Den hete poteten vi ikke vil ha

I regjeringens reviderte statsbudsjett for 2012 kunne kunnskapsminister Kristin Halvorsen fortelle at hun vil bygge 400 flere studentboliger enn planlagt i år. Det vil koste 100 millioner kroner, et flott tall. Alternativt kunne hun gitt alle støttemottakerne til Lånekassen 25 kroner ekstra i måneden, men det ville neppe gitt samme riksdekkende medieomtale.

Flere av partiene har denne våren tatt inn studentboligbygging som punkter i stortingsprogrammene, og de kappes om å ville bygge flest. For bare et halvt år siden framsto to, tre og fem tusen studentboliger årlig som utopisk drømmepolitikk.

Studentboliger har rett og slett blitt et uimotståelig politisk virkemiddel. Med satsingen oppnår politikerne å sende tre signaler på én gang: De demper prisveksten, viser handlekraft overfor pressområder og sikrer muligheten til å ta høyere utdanning.

Det er et handlingsrom studentpolitikerne vet å utnytte. For NSO er studentboliger nå viktigere enn økt studiestøtte. Det lobbes i korridorene, arrangeres debatter og klages i mediene dersom politikernes boligambisjoner er for feige.

Det er bare så merkelig at studentene ikke deler det samme engasjementet. Tvert imot mener halvparten at økt studiestøtte er den viktigste politiske saken, mens bare 15 prosent mener studentboliger er viktigst. Vet de ikke sitt eget beste?

Nei, det handler snarere om de prinsipielle svakhetene ved studentboliger som politisk virkemiddel: Godene tilfaller de få som ønsker seg en studentbolig og er heldige nok til å få en. I Oslo og Akershus er dette bare 16 prosent av studentene. Skal alle studenter kjempe for at denne prosenten skal opp på 17 eller 17 og en halv?

Flertallet identifiserer seg ikke med det NSO har utpekt som den viktigste kampen. De føler mer på vanskelighetene ved å være heltidsstudent, ved å måtte jobbe to-tre dager i uka, ved ikke å ha råd til å kjøpe maten i kantina. 40 prosent av studentene er fattigere enn fattigdomsgrensa.

Prioriteringen hos våre egne pressgrupper bør diskuteres. En økning av studiestøtten er og blir viktigere for det store flertallets velferd. I en tid der de sosiale forskjellene øker er det et mer effektivt utjevningstiltak. Selv om kampen om studiestøtten har vist seg å være tung og lite oppløftende, er det denne vi må prioritere, framfor å ri den politiske studentboligbølgen.

Powered by Labrador CMS