Den nye, gamle oljen
LEDER:Kunnskap er den nye oljen, sa Erna Solberg i sin første nyttårstale som statsminister. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er så fornøyd med sjefens standpunkt at det ble gjengitt da han tirsdag la fram sin plan for høyere utdanning og forskning. «Kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren avgjør om vi lykkes med å realisere kunnskapssamfunnet», het det i pressemeldinga.
Men Norge er allerede er et kunnskapssamfunn. Faktisk er vi det landet i OECD med lavest andel av arbeidsstyrken i yrker som består av enkle og rutinepregede oppgaver som ikke stiller krav til utdanning, påpekte en Fagforbundet-rådgiver i Klassekampen samme dag. Og selv om vi ikke er den best utdannede nasjonen blant alle verdens i-land, kan vi skilte med en befolkning der oppunder 4 av 10 voksne har høyere utdanning. Som Universitas skriver i denne utgaven, har vi flere læresteder per innbygger enn begge våre skandinaviske naboland – selv om debatten har gått høyt de siste dagene om hvorvidt det er et kvalitetstegn.
Kunnskapssamfunnet er allerede realisert, men vi besitter ikke nødvendigvis den riktige kunnskapen av den grunn. Det oljenasjonen Norge ofte er best på, er naturligvis olje. Det gjelder i stor grad også forskning og akademia. Kristian Gundersen hevder denne uka på at det er vanskelig å få støtte til forskning som ikke passer inn i Forskningsrådets strategi. Dermed er det blant annet mange interessante klimaperspektiver som ikke får slippe til, mener biologiprofessoren. I fjor skrev Universitas om de norske forskningsmiljøenes flørt med Statoil. Vi har lenge stått ovenfor en «brain drain» til oljebransjen, og det kommuniseres fortsatt til studentene at det er her karrieren, pengene og tryggheten ligger, påpekte redaktør Emma Tollersrud da. Flørten har blant annet tatt form av en sponsoravtale til 450 millioner kroner. Når akademia signerer stadig nye storkontrakter med oljeselskapene, og studentene ser trygge og inntektsbringende jobber «i oljå», forblir det vanskelig å finne veien ut av oljealderen – også på kunnskapsfeltet.
Vi kan håpe slagordet «kunnskap er den nye oljen» vitner om at regjeringen forstår at vi nå trenger annen type kunnskap enn den petroleumskompentansen vi har bygget landet med. I så fall må regjeringen tørre å ta grep for å styre akademikere og studenter mot andre – og foreløpig mindre lukrative – forskningsfelter og karriereveier enn oljen. Bare slik kan vi bli rågode også på andre ting enn råstoff.