Dødsstøtet for privatisten

Kaare Norum koker over av initiativer ved inngangen til sitt siste år i virket. Norum krever penger til genforskning fra Departementet, et naturlig krav hvis Norge skal henge med i internasjonal forskningssammenheng. At Universitetet i Oslo og Kaare Norum går i bresjen for denne nasjonale storsatsningen på forskning er prisverdig.

En bitrere pille å svelge er rektors forslag om å kutte ut privatistordningen innen høyere utdanning. I klartekst betyr dette at den som ikke har studierett ved Universitetet kan glemme å avlegge eksamen her. Norum ønsker å bruke de begrensede midlene man har til høyere utdanning på studenter med studierett. Rektor ønsker en tettere kontakt mellom studenter og foreleser for å skape et bedre læringsmiljø.

Ingen er fornøyd med privatistordningen slik den fungerer i dag. Det blir håpløst bakstreversk å skulle følge et kurs eller fag når man verken har rett til å delta på gruppeundervisning eller har mulighet til å levere inn oppgaver underveis i studieåret. Men er løsningen å kutte alle bånd til studenter uten studierett? Dette minner sterkt om en lukking av universiteter og høgskoler som i salige retoriske former forherliger seg selv som åpne.

Noe godt alternativ til dagens privatistordning er vanskelig å se for seg uten at det tilføres friske ressurser i form av overføringer over statsbudsjettet. Med et universitet som kutter i alle bauger og kanter er det lett å forstå at privatistene blir et av de første ofrene for sparekniven. Men kan vi leve med en høyere utdanning som er ekskluderende snarere enn inkluderende?