Du vant karaktergaloppen!

Et nytt skoleår er i gang, og gratulerer til deg som kom gjennom det rekordtrange nåløyet inn til Oslo og de mest populære studiene. Karakterkravene for å komme inn på retninger som medisin, odontologi, veterinær og profesjonsstudiet i psykologi har nådd enda nye høyder, og også på andre studier peker pila stadig oppover i storbyene. Vi vet du har jobbet hardt.

Eller så har du betalt dyrt. Når lista blir høyere, går kostbare privatskoler for fulle hus. Sonans, Bjørknes og Akademiet har opplevd en samlet økning i antall elever fra 8500 til 13 000 på to år, ifølge Klassekampen. Og skolene tar seg godt betalt: Prisen på en fagenhet på en privatskole varierer fra 4000 til 20 000 kroner. Sonans fikk et resultat på 41 millioner kroner i 2011, og varsler et enda bedre resultat i 2012.

Mange elever spekulerer i å ta opp igjen fag, fordi det sies å være enklere å få gode karakterer ved privatskolene. De er tross alt avhengige av et godt rykte. De opererer med ferdiglagde pakker for dem som vil inn på medisinstudiet, og tilbyr eksamensrettet undervisning og karaktergaranti. Men når all vekt legges på tallresultater, hvordan sikrer vi at de gjenspeiler faktiske ferdigheter og faglig innhold? I privatiseringskåte Sverige har man sett tydelige tegn på karakterinflasjon. Det samlede volumet privatister, i Oslo totalt 46 000 i fjor, presser stadig opp snittet også her.

Utviklingen er en del av den generelle utdanningsdisiplineringen. Det finnes få alternativer utenfor utdanning i dag, og selv yrkesutdanningene blir stadig mer teoritunge. Enten er du dødsseriøs og framtidsretta på ungdomsskolen, eller så må du betale dyrt for å ta det igjen senere. Begge deler avhenger i stor grad av din sosiale bakgrunn. I dette tilfellet er sjanselikhet og valgfrihet lite annet enn flotte ord. Et bredt spekter av mennesker vil aldri kunne sette sine bein på UiO.

Resultatet kan bli kunstig høye inntakskrav. For hva betyr det egentlig å ha opparbeidet seg 68 studiepoeng? NSO-leder Ola Magnussen Rydje peker på et viktig poeng når han frykter at karakterer vektlegges så mye at vi mister viktig bredde i noen utdanninger. Det er grunn til å tro at vi med dagens ordning får en overvekt av dem som enten er rasende skoleflinke eller svært pengesterke. Som Rydje sier trenger vi alle personligheter, kanskje særlig i de yrkene som i all hovedsak handler om møter med mennesker. Det er klar grunn til å vurdere andre opptaksformer, for å bremse karaktergaloppen.