En elitistisk spiral

Studentenes studiepoengproduksjon har de siste årene økt betydelig. Dette er i tråd med Kvalitetsreformens mål. Utdanningsinstitusjonene skal ikke være et sted der folk går på gress, men der studentene presses gjennom, fort og effektivt.

For å stimulere til en økt effektivitet gis det direkte tilskudd til studiestedene per produserte studiepoeng. Den økte produktiviteten til landets studenter fører derfor til økte utgifter for staten. For å få budsjettet til å gå opp, kutter regjeringen nå i studieplasser. Det er hårreisende. På den ene siden holder man en gulrot for å få utdanningsinstitusjonene til å piske sine studenter gjennom flest mulig eksamener, mens man, når gulroten gir sin effekt, ber institusjonene kutte i sine egne tilbud for å betale for gulrota.

Dette er et klart brudd med tanken om like muligheter til høyere utdanning. Det er en god tradisjon at mange fag skal være åpne, slik at alle som har lyst kan få prøve seg på en høyere utdanning. Men med en slik politikk som her føres, vil dette prinsippet raskt renne ut i sanden. Flinke studenter fører til kutt i studieplasser, som igjen fører til at det kun er de som har de beste karakterene fra videregående som kommer inn på høyere utdanning. Høyere inntakskrav vil trolig igjen føre til at studentene som slipper gjennom nåløyet produserer enda flere studiepoeng, og at færre studenter stryker. Slik vil studiepoengproduksjonen per student fortsette å øke, og man er fanget i en elitistisk spiral, der det blir færre studieplasser og høyere og høyere krav til prestasjoner for de få som slipper inn gjennom Universitetets port.