En langsom sniklukking

Til tross for at arbeidsledigheten i dag er stigende, ser vi tendenser til at utdanningsinstitusjonene sakte, men sikkert lukkes – igjen. Med reformen tjener Universitetet penger ut i fra om studentene står til eksamen eller ikke. Derfor signaliserer rektor Arild Underdal allerede nå at populære studieprogrammer kan bli lukket. Noe som klart vil være en fordel for de skoleflinke.

Samtidig utstråler Underdal frykt for at studentene på sikt må betale skolepenger for å ta utdanning i Norge. Dette med bakgrunn i at regjeringen i større grad enn tidligere behandler offentlige og private utdanningsinstitusjoner likt. Om universitetene også må betale egenandel, kan det i verste fall koste mellom ti og tyve tusen kroner i semesteret for hver student.

Da får vi et forskjellsuniversitet, der karakterene fra videregående og personens økonomiske situasjon blir viktige faktorer når det gjelder valget om en skal studere eller ikke.

Det trengs helt klart en debatt om hvilket universitet vi ønsker å ha, og hvilke konsekvenser både utdanningsreformen og utdannelsespolitikken vil få for dette ønsket.

Derfor må både regjeringen, universitetsledelsen og studentpolitikere vise sin utdanningsvisjon til studentmassen. Hvorfor er de tiltakene som kommer nå det beste for utdannings-Norge? De må klare å dempe den noe pragmatiske debatten som har vært om hvor mange penger som skal fylle de ulike budsjettpostene. For den jevne student blir ikke klokere av det.