Et neglisjert universitet

Over lengre tid har Universitetet i Oslo (UiO) slitt med plassmangel, vedlikeholdsetterslep og økonomisk underskudd. Plassmangelen merkes både blant studenter og ansatte. Lesesalene blir trangere, og kontorene blir fullere. I forhold til antall studenter har UiO den helt klart minste plassen per student blant universitetene i Norge. De eksisterende byggene har i tillegg et enormt vedlikeholdsetterslep, som gjør at flere bygg står i fare for å stenges.

De kommende årene forventer man en voldsom økning i studentmassen på nasjonalt plan, men slik den nåværende situasjonen er bør disse studentene neppe trå sine første skritt ved hovedstadens universitet. For å kunne opprettholde et tilbud som man har i dag, som i utgangspunktet er sterkt presset, kan man ikke fortsette å slippe inn studenter. Man har ved universitetet de siste årene forsøkt å stramme inn på antall studenter, men dette gjøres ikke intensivt nok. Ved Det juridiske fakultet kuttet man høsten 2009 i antallet studieplasser, for å kunne gi de som allerede er tatt opp ved fakultetet et anstendig tilbud. De fakultetene som sliter mest med plassmangel, og universitetet som helhet, bør ta lærdom av denne erfaringen. Tidligere byks i studentmassen ved universitetet gjorde at hovedvekten av studentene ble lagt til humanistiske og samfunnsvitenskaplige fagretninger, da de billigste studieplassene ligger der. Men nå er man allerede overbooket med flere tusen studenter.

På Studentparlamentets første møte i 2010 sa rektor at han ville kreve inntaksstopp dersom kvaliteten forringes til en større grad. Rektor var klar i sin tale da han talte til studentpolitikerne: «Dersom universitetet ikke klarer å oppfylle sitt samfunnsansvar, så må vi si til Kunnskapsdepartementet at vi ikke tar imot flere studieplasser». Man kan da saktens undres over hvor denne grensen vil gå. Skal man vente til studentene rømmer universitetet av eget initiativ? Inntil videre fremstår uttalelsene til rektor som tomme ord.

Det virker heller ikke som Kunnskapsdepartementet er villig til å ta over seg alvoret i situasjonen. Statsråd Tora Aasland sa før jul at hun ville at distriktshøyskolene skal ta mye av støyten når «yngrebølgen» ruller inn over utdannings-Norge. Dette har statsråden mye rett i. Likevel bør KD ta renoverings- og plassmangelproblemene ved hovedstadens universitet alvorlig.