Gausskurve – et mareritt?

Å innføre gausskurven på masternivå, er et forslag mange steiler ved. Studenter som studerer på master er så dyktige at det blir helt feil at om lag ti prosent av dem skal få karakteren E. Rektor lanserer et alternativ: Dersom hele karakterskalaen likevel ikke blir brukt, er det bedre å gi bestått/ikke bestått på master.

Vi tror ikke nødvendigvis dette forslaget er bedre enn gausskurve. Dersom du kun går ut med «bestått», sier det arbeidsgivere lite om hvor dyktig du er, og du må bevise dette på alle andre måter. Da kan studier tape når studenter skal prioritere mellom arbeid, verv og lesesal. I tillegg vil trynefaktor få mer å si når professorene skal skrive attester som utfyller bestått-karakteren.

Gausskurven er et skrekkscenario dersom den benyttes på et for lavt antall studenter. Ved de ulike universitetene i Norge er det dessuten ulike opptakskrav til master, noe som gjør at det er naturlig om det forskjell på hvor dyktige studentene er ved ulike læresteder. Derfor er det ekstremt viktig at gausskurven kun benyttes på nasjonalt nivå innenfor hver fagretning, og over lang tid. Oppfordringen vår til alle sensorer: Ikke la en «riktig» prosentfordeling mellom ulike karakterer gjøre at studenter bedømmes urettferdig.