Hjelp de svakeste

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sin profilundersøkelse viser jevnt over gode tall hva angår studentenes tilfredshet med tilbudene. Et skår i gleden er dessverre psykolog- og psykiatritjenesten, der over 40 prosent av brukerne er misfornøyde.

En rapport utarbeidet av Statistisk sentralbyrå konkluderte i 2006 med at tretten prosent av studentene ved høyere utdanning i Norge oppgir å ha dårlig psykisk helse. Tallet i befolkningen totalt er åtte prosent, og det er klare indikasjoner på at studiesituasjonen er hovedårsak til at studentene har nedsatt psykisk helse. Disse urovekkende tallene bør møtes med en særskilt prioritering av SiOs psykolog- og psykiatritjeneste, samt en erkjennelse av at samlet kunnskap om psykiske plager blant studenter har en egenverdi. Studenter med dårlig psykisk helse er blant de svakeste gruppene, og en lav score på tilfredshet med tilbudet som er tilgjengelig er vesentlig mer dramatisk enn hva tilsvarende tall hos andre velferdstjenester ville vært.

Kapasitetsproblemene kan og bør løses. Det er uholdbart at timebestilling kun er mulig én dag hver måned, og da uten garanti om plass. Helse Sør-Øst overførte 1,2 millioner kroner til psykolog- og psykiatritjenesten uten at det har hjulpet på situasjonen. SiO svarte nemlig med å kutte det tilsvarende beløp i overføringer fra semesteravgiften. Det kan ikke beskrives som noe annet enn en uklok beslutning.

For to år siden var 45 prosent av brukerne ved psykolog- og psykiatritjenesten misfornøyde med tilbudet, og i år er tallet 43 prosent. SiO må ta et langt og hardt blikk på sine prioriteringer og sette inn virkningsfulle tiltak for å bedre tilfredsheten betraktelig innen neste profilundersøkelse utføres.

Tiltak og virkning

Det er et ubetinget gode at Universitetet i Oslo går hardt til verks for å innføre likestillingsfremmende tiltak. Men tidvis bør man tenke seg om to ganger før tiltakene settes ut i livet. Eksempelet fra dette nummeret der kvinner tvinges til å sitte i et utall komiteer for å fylle en kvote, viser bare at gode intensjoner gir seg utslag i en arbeidsmengde som gjør det mindre attraktivt å være vitenskapelig ansatt og kvinne ved visse institutter. Grip til alternative virkemidler på dette området inntil vi får overflødiggjort problemstillingen på den beste måten: Gjennom fullstendig balanse mellom kjønnene.