Ingen gratis lunsj

– Uten penger fra Agusta ville vi ikke hatt noe undervisningstilbud i «italiensk historie og politikk,» forklarte bestyrer ved Institutt for klassiske og romanske fag Marianne Hobæk Haff til Morgenbladet forrige fredag. Bakgrunnen for utsagnet var at hun ble konfrontert med påstander om at en representant for markedsføringsavdelingen til helikopterprodusenten Agusta hadde brukt uvanlig store deler av sin forelesning om Italias luftfartshistorie til å snakke om italienske helikoptre. Hobæk Haff var selv temmelig skeptisk til opplegget, men måtte samtidig understreke at faget Italiensk sliter så mye med finansieringen at det er helt avhengig av eksterne midler for å opprettholde undervisningen.

Det er ikke noe nytt at representanter for næringslivet eller samfunnet for øvrig kommer på forelesningsvisitter til Universitetet. Det er heller ikke spesielt nytt at de ikke alltid eier gangsyn og klarer å holde et distansert akademisk fokus på det temaet de er invitert for å snakke om. Det som derimot er nytt, er at eksterne forelesere inviterer seg selv til å komme og snakke på kurs som ikke ville blitt arrangert hvis det ikke hadde vært for de eksternes penger.

Dette er den nye universitetsvirkeligheten: penger fra næringslivet blir stadig viktigere. Og næringslivet gir ikke gaver, de investerer. Noen ganger som langsiktig omdømmebygging – å kunne dokumentere at man støtter grunnforskning kan for eksempel være et gode i seg selv for en større bedrift. Denne typen støtte er ikke nødvendigvis uproblematisk, men i den grad det finnes forsvarlig finansiell kontakt med næringslivet, er dette det nærmeste man kommer. Andre ganger går det travlere i svingene, og man ender opp med noe som på papiret kan se ut som betalte reklameinnslag i et ellers seriøst undervisningstilbud. Det bør ikke skje.