Kjære Torbjørn
LEDER: *Når jubelen over* studentgjennombruddet i statsbudsjettet har lagt seg, er forventningene store til vår nye mann, Torbjørn Røe Isaksen (H). Om hverdagen blir aldri så blåblå, kan den med elleve måneders studiestøtte gjøre oss i stand til å studere litt mer og spise litt mindre nudler. For 35-åringen bør minnene fra en fattig blindernhverdag sitte friskt nok i til at han vil kjempe med nebb og klør for oss i Regjeringen.
I 2006 angrep Isaksen daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal for å ha lave ambisjoner. I et skarpt innlegg i Universitas mente han at Djupedal tvert imot representerte et hvileskjær på utdanningsfronten. Vi håper han tar sin egen oppfordring fra den gang på alvor og ikke bare blir universitets-, høyskole- og forskningsminister, men også studentminister. Med de små antydningene Isaksen har kommet med til nå, virker det som om han har store mål. Likevel framstår han ydmyk og lærevillig og lover ikke for mye – en viktig egenskap i et samfunn der de fleste skriker etter mer.
Universitets- og høyskolesektoren er et tungt terreng. Prinsippet om selvstendighet i akademia står fjellstøtt, og enda mer detaljstyring fra folkevalgte blir neppe godt mottatt. Særlig vil Isaksen møte motstand mot den nye regjeringens uttalte strategi om mer mål- og resultatstyring og prestasjonsbaserte bevilgninger. Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har selv uttalt at han tvert imot ønsker mindre byråkrati og rigide finansieringssystemer. «Vi må passe på at vi ikke reduseres til en slags produksjonsfabrikk der alt skal belønnes med penger», sa han til Universitas i høst.
Vi håper Isaksen han trer fram som en tilgjengelig, tydelig og ærlig minister. En som oppklarer og viser til mer enn de typiske ordene som altfor ofte tåkelegger diskusjonen om høyere utdanning og forskning: innovasjon, dimensjonering, effektivisering, internasjonalisering, handlingsrom, synergieffekter … Han må gå lenger enn rangeringslister, som han ofte har trukket fram tidligere i debatter om høyere utdanning. Når UiO nylig krøp 17 plasser opp på Times’ rangeringsliste, bør det være bare en knøttliten indikator på hvordan vi ligger an. Vi må måles på det vi ikke får til, på dem som tvert imot faller av på veien inn i «kunnskapssamfunnet». Kampen mot frafallet, i høyere utdanning generelt og i yrkesutdanningen spesielt, er en enorm utfordring. Utdanning til arbeidsledighet en annen. Ifølge Statistisk sentralbyrå søker mange flere seg til økonomi- og administrasjon, jus og samfunnsvitenskap enn det finnes jobber. Forhåpentligvis vil Isaksen finne måter å forstå samspillet mellom konkret politikk og finansiering og større, mer dyptgripende strukturer – som unges valg og ønsker.