Helsefarlig samskipnad
Kvalitet?
Det siste halvåret har to markante fagpersoner innenfor hvert sitt felt forlatt Universitetet i Oslo (UiO). Det er all mulig grunn til bekymring når sentrale folk som forfatter og førsteamanuensis i lingvistikk, Helene Uri, og professor i musikkvitenskap, Jon-Roar Bjørkvold, sier opp med knusende kritikk av Kvalitetsreformen som avskjedsord. Reformens negative sider rammer både studentenes tilværelse og forskernes faglige frihet, mener de to.
Mange forskere har meldt seg på i reformdebatten, men skuffende få studenter har gjort det samme. I dette nummeret av Universitas peker Bjørkvold på hvordan han mener studentenes faglige rettssikkerhet er truet. Professoren med 35 års fartstid, vet hva han snakker om. Derfor er det viktig at studentene nå i større grad kommer på banen slik at utdanningspolitikerne blir klar over flere av skyggesidene ved Kvalitetsreformen.
Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har ennå ikke sørget for at miljøfarlig PCB er renset ut av lysarmaturen i mange av deres studenthybler. Selv om Miljøverndepartementet utsatte fristen for å fjerne dette ekstremt farlige stoffet fra 31. desember 2004 til 1. januar 2008, er det rett og slett for dårlig av samskipnaden at dette viktige arbeidet tar så altfor lang tid.
SiO hevder at de har en plan for hvordan dette arbeidet skal skje, men den får Universitas-leserne, deriblant mange beboere i de aktuelle studenthyblene, ikke se. Dette er mildt sagt kritikkverdig fordi det betyr at beboerne i de helsefarlige hyblene ikke har noen mulighet for å sjekke at SiO faktisk gjør som de lover.