Laber kvinneforskning

Generelt er kvinners nivå på publisering av forskningsartikler ved Universitetet i Oslo laber, viser tall. Det at så få som 7 prosent av kvinnene ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk publiserte forskningsartikler i 2006 er trist.

Viserektor Inga Bostad ber innstendig om at man ikke sier det er kvinnens egen feil. Vi drister oss likevel til å legge frem et par teorier som til dels bryter Bostads ønske. Kan det være flink-pike-syndromet som gjør at kvinner vegrer seg, mens menn er mer på hugget? Eller er det fordi miljøet er dominert av menn? Vi tror det er en lett blanding.

I et så mannsdominert miljø som forskermiljøet er, kan det føles ekstra vanskelig å stikke seg fram. At kvinner, slik Bostad hevder, blir holdt utenfor, er like fullt idiotisk. Vi håper på endring, og at kvinner fosser frem på statistikken fremover, selvfølgelig med en like høy kvalitet på artiklene som sine mannlige kolleger.

Ja, Det Norske Studentersamfunds (DNS) høstprogram oser av kjente og store navn. Men er det, som debattredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås sier, kjedelig at disse personene kommer til DNS for å tale direkte til studentene?

Vi mener nei. Med tanke på hvor mange studenttilbud som finnes, er man nødt til å lokke med kjente navn for å få studenter ut av lesesalen og ned til Chateau Neuf. Åmås er langt inne i debattverden, men det er ikke alltid den jevne student.

Vi synes høstprogrammet på DNS` debattfront virker imponerende, og er sikre på at studenter ikke vil kjede seg under foredragene, selv med en såpass profilert person som Jonas Gahr Støre på talerstolen. Selv om Åmås har et poeng med at de ukjente navnene ikke må glemmes i glamouren.