Leder

Nordmenn som ikke kan norsk

Hva har skjedd i det norske skolesystemet når elevene ikke kan godt nok norsk til å nå universitetets standarder? Det er det store spørsmålet som stiger frem av Farmasøytisk institutts varsku om for dårlige norskkunnskaper blant sine studenter.

Instituttet er på mange måter i en særstilling. Med en overvekt av studenter med flerkulturell bakgrunn, står det som et symbol på et vellykket segment av det moderne norske samfunn. Farmasi er samtidig et prestisjestudium, som krever gode karakterer. Her vet vi at barn av innvandrerforeldre i større grad enn barn av etnisk norske har problemer.

Derfor er det paradoksalt at en gruppe åpenbart skoleflinke studenter, som går mot statistikken og kvalifiserer til farmasistudier, ikke skal kunne godt nok norsk til å gjennomføre dem. Instituttet uttaler at norskkunnskapene går ut over resultatene studentene oppnår og at veiledere må ta ekstrarunder med studentene for at de skal stå på obligatoriske oppgaver. Det er så alvorlig at instituttet frykter dårligere kvalitet i norsk helsevesen dersom problemet ikke tas tak i nå.

Som løsning foreslår instituttet krav om minimum karakter 4 i norsk fra videregående. Det er i beste fall en kortvarig løsning, men sannsynligvis er det ikke en løsning overhodet. En elevs evne til å analysere Håvamål og Ibsen er ikke nødvendigvis synonymt med relevante språkkunnskaper for farmasøyter.

Problemet ligger til syvende og sist i det norske skolevesenet. Det er det som skal sørge for grunnmuren til vårt fremtidig høyt kvalifiserte helsepersonell. Det skal også sikre kunnskapsgrunnlaget for alle fremtidige studenter, og det er liten grunn til å tro at problemet er eksklusivt for Farmasøytisk institutt. Derimot kan det hende at dette instituttet, med en høy andel flerkulturelle studenter, er det første stedet hvor dette symptomet på mangler i norsk skole gjør seg gjeldene.

Når kremen av elever fra norske videregående skoler ikke har lært seg godt nok norsk er det betimelig å undres over hva som gikk galt. Nå er det kanskje på tide at de høytstående kollegene i Kunnskapsdepartementet, kunnskapsminister Kristin Halvorsen og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, tar en prat på kontoret.