Manglende sjefsavgjørelse

Ved Norges Veterinærhøgskole på Adamstuen subber studenter og professorer rundt i kummerlige undervisnings- og arbeidsforhold i påvente av den store dommen som avgjør hvor veterinærer i Norge skal utdannes i fremtiden – Ås eller Adamstuen.

I fjor høst fortalte Kunnskapsdepartementet at avgjørelsen skulle falle etter jul 2006, men etter jul ble avgjørelsen utsatt til mars. I mars ble den utsatt til mai, og i mai ble den utsatt til statsbudsjettet for 2008, som kom på fredag. På Kunnskapsdepartementets statbudsjett-pressekonferanse fortalte Øystein Djupedal at den på nytt er utsatt. Det er fryktelig useriøst og pinglete av Kunnskapsdepartementet å ikke ta avgjørelsen en gang for alle.

Lokalene på Adamstuen forfaller, og en eventuell oppussing eller flytting til Ås vil definitivt ta flere år. Nå må Kunnskapsdepartementet klype seg selv i nakken og ta en sjefsavgjørelse. Ingen tvil om at det er en tøff avgjørelse, men mens Djupedal tygger på blyanten, lider både dyr, ansatte, studenter og Norges veterinærutdanning.

Situasjonen som utspiller seg for arkeologistudenter og -ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) er dramatisk. Ressursproblemer fører blant annet til at tre ansatte har undervist 6500 flere timer på to år enn de har krav på. Det er i snitt rundt 1000 timer per foreleser per år.

Da er det kritikkverdig at verken fakultetsledelsen eller UiO velger å høre på de som jobber på instituttet. Når studieprogrammets egen ledelse uttaler at studiet er i krise, anbefaler opptaksstopp og kaller situasjonen uholdbar – og det svares med å ta opp flere studenter i stedet – vitner det om at problemet ikke tas på alvor.

Det er grunn til å være nervøs. Studentene får ikke et fullverdig tilbud og professorene jobber seg i hjel. I stedet for å satse på kortsiktig brannslukking, som å putte inn vikarer, må fakultetsledelsen og UiO begynne å lytte til de som er på «gølvet.» Det er de som får merke det på kroppen, hver dag.