Misvisende om latskap

I Dagbladet sist uke gikk leder i Senterungdommen, Sandra Borch ut med klar beskjed til unge nordmenn: Vi er alle for late og kravstore, og velferdsstaten syr puter under armene våre. Hun slår like greit fast at alle som bare vil nok, som virkelig vil ha en jobb, får det «dersom de bare går inn for det».

Et slikt unyansert angrep på unge mennesker i sin helhet kan ikke bli stående uimotsagt.

Bakgrunnen for uttalelsen er at antallet som søker uføretrygd hos Nav har økt betraktelig i perioden mellom 2004 og 2013. I løpet av 2011 mottok nærmere seks prosent av dem mellom 18 og 24 år sosialhjelp. For all del, det er grunn til bekymring. Men Borchs slutning om at dette handler om bortskjemthet vitner om en tvilsom forståelse av et langt mer komplisert bilde.

Å beskrive oss som late fører ingen vei, det er både generaliserende og gjort på et svakt grunnlag. Borch avslører at hun har lite kontakt med dem dette gjelder. Det hele framstilles som personlige valg, der det handler om initiativ og stå-på-vilje – på et «self-made-man»-språk som er lett å bruke for en privilegert og velposisjonert. Men i realiteten skyver det realitetene unna.

Terskelen for å få uføretrygd har aldri vært høyere, ifølge Navs tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud. Bak tallene er et stort antall mennesker som ikke finner sin vei ut i arbeidslivet. Ifølge en Nav-basert analyse er det dem mellom 18 og 24 år som rammes verst i nedgangstider. Særlig sårbare er den altfor store andelen som faller ut av videregående skole. De mangler kvalifikasjoner og står ustøtt på arbeidsmarkedet – og ikke fordi de synes butikkjobben er for kjip. Man forstår denne dynamikken som en åpenbar årsak til skyhøy ungdomsledighet i Europa, men nekter å innse at unge rammes av det samme her hjemme. I stedet slår vi gang på gang fast at vi alle sammen har det for godt.

Sandra Borch snakker mer som en panisk, moraliserende foreldregenerasjon enn som en talsperson for vår generasjon, som hun burde kjenne langt bedre. Løsningene på problemet er vanskelige å finne. Sikkert er i det i alle fall at vi neppe kommer noen vei med hånlig og svakt fundert skråsikkerhet.